Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Tørke, avlingstap og grovfôrkrise

Grøner, Cathrine Endret:14.07.2018 12:11
Illustrasjonsfoto av halmballer på et jorde (Pixabay/Pexels)

Sen snøsmelting og tørke har gitt en svært dårlig avling for bønder i store deler av Sør-Norge og Nord-Europa. Denne artikkelen gir en oversikt over hva du kan gjøre dersom du er bonde selv eller trenger grovfôr til dyra over vinteren.

Bønder kan søke avlingsskadeerstatning

Bønder som er rammet av klimarelatert avlingsskade kan søke om avlingsskadeerstatning. Dette gjøres via eget søknadsskjema på Altinn.no, som du finner her. Ønsker du å søke via papir, finner du utskriftsvennlige søknadsskjema herFristen for å søke er 31. oktober det året skaden oppsto. På grunn av årets situasjon, er kravet til dokumentasjon redusert – i de områdene som er rammet av tørke, regnes dette som dokumentasjon i seg selv. Du kan lese mer om avlingsskadeerstatning på landbruksdirektoratet sine hjemmesider. Dersom du som bonde har lån hos Innovasjon Norge, kan du søke avdragsutsettelse – les mer om det her.

Har du gress som ikke blir brukt?

Tørken gjør at mengden produsert grovfôr ligger på ned mot 40 % av normal mengde på årets førsteslått en rekke steder i landet. Mange steder er tilveksten av gress også dårlig, og andreslåtten ser følgelig også ut til å bli redusert. I et normalår importeres store mengder grovfôr fra Sverige, der det også er tørke og tilsvarende situasjon som her til lands. Tørken gjør også at gresset ikke vokser på beitene i løpet av sommeren. Av denne grunn velger noen bønder å slakte ned besetningene før vinteren. Dersom du har et stort eller lite innmarks- eller utmarksbeite som ligger ubrukt i år og kan slås eller gjerdes inn, kan du ta kontakt med en bonde eller annonsere området på for eksempel Finn.no eller Fôrformidling.no. Kvaliteten på graset kommer for mange i annen rekke i år på grunn av den prekære situasjonen.

Alternativer til grovfôr i vinter

Mange søker nå alternativer til grovfôr denne vinteren. Regjeringen har innført nulltoll på import av høy med varenummer 12.14.9091 og hel halm med varenummer 12.13.0001 fra og med 13.7.2018 til og med 30.09.2018 (kan forlenges) i forbindelse med fôrkrisen.

Før du vurderer import av grovfôr, bør du tenke på følgende:

  • Import må være i tråd med Tolletatens og Mattilsynets regelverk, men utover dette trengs ingen tillatelser eller dokumentasjon fra Landbruksdirektoratet om du kun skal ha høyet til eget bruk.
  • Dersom du skal importere selv og selge (deler av) høyet videre til andre, bør du sette deg inn i Mattilsynets regelverk for dette først.
  • Dersom du vurderer å la et firma eller foretak importere grovfôret for deg, sjekk aktøren nøye før du betaler noe, og be om faktura. Dersom du blir bedt om å betale kontant på forskudd, er risikoen for svindel stor. Politiet har mottatt flere anmeldelser om svindelforsøk av "høyselgere" i sommer.
  • Veterinærinstituttet anbefaler at grovfôr importeres fra Sverige eller Finland på grunn av smittefare ved import fra andre EU-land eller tredjeland, les mer om dette på Veterinærinstituttet sine hjemmesider.
  • Mattilsynet fraråder import av høy fra Estland, Litauen, Latvia, Polen, Tsjekkia, Romania og Polen på grunn av fare for å ta inn smitte av afrikansk svinepest.

Grønnfôr (korn slått til grovfôr) eller halm kan fungere som grovfôr - dette kan du lese mer om på Norsk Landbruksrådgivning sine hjemmesider. Grønnfôr og ammoniakkbehandlet halm er riktignok ikke spesielt godt egnet til hest.

Lauving, sanking av løv på grein fra for eksempel alm, ask og rogn (mest næringsrikt) eller selje, hassel, bjørk og bjørk, er en mulighet for deg som har tilgang på skog. Geitrams, burot, brennesle og villbringebær(-greiner med løv) kan også brukes. Kvistene med løv bør enten buntes og henges opp-ned til tørk på et tørt, mørkt og luftig sted, for eksempel fra taket i en låve eller uthus, eller kuttes opp og tørkes i høytørke (greinene bør fortørkes ett døgn før kutting for enklere bearbeiding). Har du ikke mulighet til noen av delene, er tørking på pall et alternativ. I "gamle dager" beregnet man ca. 150 bunter løv per ku i året, og den moderne kua er i dag større og spiser mer. Løv bør derfor ikke beregnes som grovfôr alene. Samtidig bidrar fôring med blader og løv til å øke spisetiden dersom tradisjonelt grovfôr ikke er tilgjengelig, noe som igjen kan redusere risikoen for magesår hos gressetende dyr.

Næringsrik grovfôrerstatning i form av luserne eller gresspellets er å få kjøpt i forretninger som selger kraftfôr. Bemerk at proteininnholdet i luserne kan være en del høyere enn i høy og høyensilasje, noe som ikke nødvendigvis gjør det gunstig som eneste grovfôrkilde til alle gressetere. Dersom du ønsker å kjøpe grovfôr eller har grovfôr å selge, kan du legge ut en annonse på Finn.no og på Fôrformidling.no.

Flere grovfôrtips kan du finne på Norsk Landbruksrådgivning sine hjemmesider.

Les også: Vannstanden senkes i Himsjø av hensyn til landbruket


Opprettet: 10.07.2018 14:43