Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Har kartlagt ukjente kulturminner med kunstig intelligens

Sakshaug, Marit Tveit Endret:18.06.2019 15:24

​​For 10 år siden ble det skapt et lærende program som kunne finne kulturminner i laserskanninger som skapte overskrifter i Vestfold. Så ble det stille. Nå har programmet gjort nye spennende funn – i Øvre Eiker!

​Programmet ble utviklet av Norsk regnesentral og Norsk institutt for kulturminneforskning i samarbeid med Vestfold og Oppland fylkeskommuner. Programmet kunne søke gjennom store mengder laserdata fra flyskanninger og identifisere de kulturminnene det hadde lært seg å gjenkjenne. Men den økonomiske støtten falt bort og arbeidet stoppet opp. Men ideen var ikke glemt. Plan- og temadatautvalget (PTU) i Buskerud og Viken ønsket å teste programmet på ny og valgte Øvre Eiker som prøveområde: En kommune med gode laserdata og en kommunedelplan for kulturminner som innebar at alle kulturminner har blitt kontrollert og nøyaktig kartfestet. Men prislappen ble for høy.


Sjokkresultat

I vår kom en overraskende melding fra Riksantikvaren: De hadde overtatt programmet og ville kjøre testen gratis! Og resultatene overgikk forventningene. I løpet av kort tid kom filene med kartfesting av mulig kulturminner, og kategorien «kullmiler» vakte spesielt interesse. Antall kullmiler i kommunen gikk fra omtrent et dusin til 1033 på et blunk. «Jeg har jobbet med kulturminner i Øvre Eiker i 15 år og dette er noe av det morsomste jeg har opplevd», sier Bernt-Egil Tafjord, medlem i PTU og planlegger i Øvre Eiker kommune.


Metallteknologi

Kullmiler erstattet kullgropene fra jernalder og vikingtid som metode for å produserer trekull til smiing og jernfremstilling. Kullmiler er en sirkulær eller oval reduksjonsovn på vel 20 meter i diameter der veden ble stablet et par meter i høyden og dekt til før den kontrollert ble brent og tørket til trekull. Trekullet var drivstoffet i masovnene som skilte malmen fra gruvene i metall og slagg. Og teknologien var den samme i Norge og resten av Europa frem til steinkullet på 1800-tallet utkonkurrerte dette tradisjonshåndverket fra 1500-tallet. Med billig steinkull spilte plutselig ikke tilgang på skog den samme rollen lenger.
I Øvre Eiker var det ofte rift om privilegiene knyttet til skog, med både kobber-, sølv- og jernverk i kommunen, i tillegg til Norges første glassverk på Nøstetangen. I dag ligger bare grøfter rundt platået som ovnene ble reist på igjen i skogene, som minner om denne aktiviteten. Mange har lagt merke til disse minnene på skogstur, men de har aldri blitt systematisk registret eller kartfestet. I sin tid tilsvarte utbyttet fra en kullmile omtrent ¾ av et årsverk. Arbeidet med å lage fundamentet til ovnen var arbeidskrevende og mange av dem har blitt brukt om igjen flere ganger. Milene er ikke fredet så registreringen får ingen konsekvenser for grunneiere, foruten den nye kunnskapen.


Kullmiler for millioner

«Vi som jobber med kulturminner i kommunen har spurt oss selv hva vi kan gjøre for å få oversikt over utbredelsen av disse kulturminnene», sier Tafjord. «For å sette det i perspektiv så ville en lønnet registrering til fots for å finne disse 1000 milene i 300 kvadratkilometer skogsterreng kostet et sted mellom 11 og 12 millioner kroner. En dugnad ville krevd 15 fulle årsverk og mye oppfølging og etterarbeid», fortsetter han. Nå jobber kommunen og Kartverket sammen i PTU for å finne en app hvor turgåere kan samle inn bilder av disse minnene og ser muligheten til å lage tidenes tøffeste geocatching. Og kanskje er det flere kommuner med bergverkhistorie som er interessert i et samarbeid? «Vi har fått et kjempeløft i arbeidet med denne delen av vår historie og gleder oss kanskje mest av alt til høsten da vi kan fortelle de andre medlemmene i Ring of European Cities of Iron Works om hvordan vi jobber med kulturminneregistreringer her hjemme», avslutter Bernt-Egil Tafjord. 

 

Fakta om Plan- og temadatautvalget (PTU)

  • Plan og temadatautvalget er satt sammen av medlemmer fra Fylkesmannen, kommunene, Kartverket, fylkeskommunene og Statens Vegvesen. Utvalget rapporterer til Geodatautvalget.
  • Geodataplanen er det sentrale redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Buskerud.
  • Blant oppgavene er å bidra til samarbeid om bruk og produksjon av digitale kartdata og å spre kunnskap om bruk av disse, blant annet gjennom arrangement av fagdager.

Fakta om Ring of the European Cities of Iron Works (Ringen)

Øvre Eiker kommune ble i september 2011 medlem av Ring of the European Cities of Iron Works. Ringen består av medlemskommuner fra bl.a. Nederland, Tyskland, Italia, Finland, Østerrike, Tsjekkia, Ukraina, Russland, Polen, Danmark, Spania og Norge. Øvre Eiker er eneste norske medlem. Felles for medlemskommunene er at de historisk og/eller i nåtid har et aktivt forhold til metall, som regel smijern. Ringen arbeider for å styrke samarbeid mellom medlemskommunene for å ta vare på og videreutvikle smedkunst. Den skal være en plattform for forståelse mellom mennesker fra ulike land på grunnleggende områder innen samfunnsutvikling.

Opprettet: 15.06.2019 09:29