Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Et skritt i riktig retning

Bjørnerud, Anne Merete Sørensen Endret:19.01.2017 16:18

​​Som følge av et hjerneslag, ble Sven Runar Knutsen (62) satt tilbake både fysisk og psykisk. Etter rekreasjon på Kysthospitalet, ble han sendt videre til Frisklivssentralen, som skulle sørge for videre opptrening. Dette ble et tiltak Sven Runar beskriver som medisin, uten bivirkning.

​Sven Runar var deltaker hos Frisklivssentralen i 2 x 12 uker. Oppholdet bidro til et større fokus på helse, kosthold og et ønske om å leve et sunnere liv. Den fysiske aktiviteten ga også mye energi. I tillegg, ble Frisklivssentralen svært viktig for å komme over den psykiske kneika Sven Runar opplevde i ettertid av slaget.
- Slaget har gitt meg et nytt perspektiv. Det som er viktig, er å holde helsa i orden og å ta en dag av gangen. Fokus på aktivitet tilfører stadig mer til livet, sier Sven Runar.Sven Runar Knutsen forteller om Frsiklivssentralens betydning etter hjerneslag

En grunn til å gå

Da perioden som deltaker hos Frisklivssentralen var over, startet Sven Runar og partneren Trond opp egen gågruppe for å vedlikeholde den fysiske aktiviteten. Gruppen er fortsatt aktiv, seks år etter, og det arrangeres både hytteturer og julebord for de turglade medlemmene.
- Vi går sommer som vinter, to ganger i uken, mandag og torsdag fra klokken seks til åtte, forteller Sven Runar. Gågruppen har blitt en viktig motivasjon for å komme seg ut av døra.
- Det sosiale samholdet er alfa omega. Det er ikke sikkert jeg hadde gått tur hvis ingen andre hadde gjort det.

Vendepunkt

Sven Runars møte med Frisklivssentralen ble arrangert av Kysthospitalet og Frisklivssentralens leder. Etter seks uker på sykehus og et lengre opphold hos Kysthospitalet, skulle Frisklivssentralen sørge for den videre opptreningen til Sven Runar.

- Jeg husker første gangen jeg kom til Frisklivssentralen. Jeg var skeptisk, men måtte jo prøve. Hadde det ikke vært for at jeg ble sendt dit, hadde jeg antakeligvis ikke begynt å trene.

Sven Runar beskriver hvordan han i ettertid av slaget opplevde problemer med synet, hukommelsen og konsentrasjonen. Dette resulterte i en depresjon og redusert livskvalitet. Han beskriver det som at alle ledningene i hodet var klippet av og satt feil sammen, slik at de ikke fungerte lenger. Han synes det ligger terapi i å snakke om det og deler derfor sine egne erfaringer gjennom foredrag om slag og påfølgende depresjon.

Fysisk aktivitet og kosthold

- Jeg sammenligner den psykiske situasjonen med en trakt: Hvordan vi til daglig lever oppi toppen av denne trakta, ved så å falle litt lenger ned, til det blir færre og færre ting som har noen betydning for deg. Faller du helt ned i trakta, er det bare én ting som står i hodet på deg, og det er å komme vekk fra denne verdenen. Da vil du bare forlate alt. Det er ikke noe du styrer selv, det bare kommer, hvis ingen tar tak i deg, sier Sven Runar.

For Sven Runar ble møtet med Frisklivssentralen vendepunktet som bidro til et nytt syn på livet. Økt fysisk aktivitet og fokus på kosthold har uten tvil hatt stor påvirkning på det mentale planet.

- Hadde ikke Frisklivssentralen tatt tak i meg, så vet jeg ikke hvor jeg hadde havnet. Derfor er dette et viktig tiltak, som jeg er veldig takknemlig for. Det er det ikke noe problem å skrive under på. Det fysiske og psykiske henger sammen, derfor har den fysiske aktiviteten blitt viktig for meg. Frisklivssentralen skulle tatt tak i mange flere. Det er sikkert veldig mange som sitter og ikke har peiling på at det finnes et slikt tilbud.

Ta skrittet

Hva er ditt råd til andre som sliter med å komme i gang med livsstilsendring?
- Det er å ta det første skrittet, å prøve. Du må prøve det for å se hva det er for noe. Den dørstokkmila er jo tung å komme over, men sånn er det med alt, sier Sven Runar.

Det er spesielt én episode Sven Runar husker fra tiden som deltaker hos Frisklivssentralen, som fikk betydning for den videre treningen.
- Vi var på tur, og som ellers, så prater jeg. Plutselig kommer en av de ansatte fra Frisklivssentralen opp ved siden av meg og sier jeg må gå litt fortere. At jeg ikke går så fort jeg kan. Jeg forklarer henne at jeg ikke klarer å gå fortere, men det tror hun ikke noe på og svarer: “Hvis du går så fort du kan så klarer du ikke å prate”. Da jeg økte tempoet, forstod jeg hva hun mente. Det har blitt en replikk jeg selv bruker hvis jeg skal få folk til å yte litt ekstra, avslutter Sven Runar med et smil.

Skrevet av: Kaja Møller-Hansen
​Foto: Stig Jensen

 

​​

​Les andre brukerhistorier

Aleksander sin historie om søvn lek og livsstil
Sammen om livsstilsendring
Et friskere liv
Hvis jeg kan - kan alle!
Nils Fredrik fant balansen i livet og fikk kontroll over sykdommmen
Lines livsstilsendring
Godt nok! Fikk bedre psykisk helse med fysisk aktivitet
Veien mot sunnere valg

Opprettet: 14.10.2016 15:15