Gyrodactylus salaris er en så alvorlig trussel at det er behov for å sikre de smittede laksestammene mot utryddelse. For å bli kvitt Gyrodactylus salaris må elvene kjemisk behandles.
Den mest benyttede behandlingsformen med rotenon medfører at både parasitten og fiskebestanden bli slått ut. Uavhengig av bekjempelsesmetode for G. salaris er det behov for bevaringstiltak for laks fra infiserte elver.
Innsamling av laks og sjøørret til genbank
Bevaring av truete laksefiskstammer skjer ved at genetisk materiale legges inn i frossen genbank og levende genbank. I frossen genbank fryses melke fra hannfisk ned. Melken kan lagres med tilnærmet ubegrenset holdbarhetstid og tines og brukes til befruktning av rogn til genbank eller reetableringsformål ved senere behov.
Levende genbank for laksefisk er et tiltak for å samle inn og oppbevare et representativt utvalg av bestander i en periode der bestander er truet av utryddelse. Rogn fra fisk som har blitt oppbevart i levende genbank benyttes til gjenoppbygging av bestander etter at bestandstrusselen er fjernet. Strategien for innsamling til levende genbank består av at vill stamfisk fanges og strykes lokalt, og den befruktede rogna klekkes på et levende genbankanlegg.
Bevaringstiltak for laks og sjøørret i Drammensregionen består av både innsamling til levende og frossen genbank. Oppslipp av sjøørret til gyte- og oppvekstområdene ovenfor fisketrappa i Hellefossen er også en strategi som er valgt for å bevare sjøørretbestanden i Drammenselva.
Bildet over: Strategien for norsk genbank for laksefisk: Viltfanget stamfisk (F0) strykes for rogn og melke, og befruktet rogn sendes til klekkeriet i et levende genbankanlegg der de blir klekket og foret opp til selv å bli første generasjons (F1) stamfisk på levende genbank. F1 generasjonen produserer avkom (F2) som deretter settes ut i opphavselva. I frossen genbank blir nedfrosset melke fra hannfisk lagret. Denne melken kan benyttes til å lage nye familier i levende genbank (Kilde: Veterinærinstituttet).
Bevaringsbehov for andre fiskearter
Med rotenon som behandlingskjemikalium vil det bli behov for et omfattende bevaringsarbeid med å samle inn og midlertidig ta vare på de fiskeartene som ikke naturlig vil rekolonisere elvene etter behandling. Ved bruk av behandlingsmetoder med kjemikalier som ikke dreper fisken vil bevaringsbehovet være mindre. Behovet for og omfang av bevaring av andre fiskearter vil derfor først bli klart når bekjempelsesmetode for G. Salaris er valgt for de ulike vassdragene.