Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Barnevernstjenesten

Amundsen, Ann-Mari Endret:22.01.2018 15:04

 Åpenhet                     

Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernstjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Råd og veiledning, støttekontakt, besøkshjem og familieråd er eksempler på slike hjelpetiltak som kan gis. Formidling av plass i fosterhjem eller på institusjon er andre tiltak som kan settes inn. Det er barnets beste som er styrende for hvilket tiltak som skal gis.  

 

Melding til Barnevernet

En melding til barnevernstjenesten er informasjon om at et barn kan ha det vanskelig. Det kreves ikke at personen som melder saken har observert det som meldingen refererer til, men vedkommende bør kunne identifisere kilden til informasjonen. Et rykte anses ikke som en melding.

Barnevernstjenesten skal:

  • Henlegge meldingen hvis den er åpenbart grunnløs
  • Starte undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det er behov for hjelpetiltak
  • Henlegge meldingen hvis lovens vilkår ikke er oppfylt

Skjema for melding til barnevernstjenesten

FlickerCCKjærlighet

Informasjon til foreldre

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir hjelp til barn og unge som utsettes for omsorgssvikt og barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, men barnevernloven åpner samtidig for inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og at rettssikkerheten til barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte. Vi er opptatt av å møte alle familier med ydmykhet, respekt og åpenhet, og vi ønsker å få til et samarbeid rundt barn og familier som av ulike grunner trenger hjelp.

Vi som jobber i barneverntjenesten forstår at våre mest inngripende tiltak kan fremstå svært skremmende. Frykt og liten tillit kan være med på å heve terskelen for å melde om bekymring eller søke hjelp hos oss. Det er derfor viktig å understreke at de fleste tiltakene hos oss bunner i et godt og tett samarbeid med familiene det gjelder og andre hjelpeinstanser i og utenfor kommunen.

Alle kan ringe eller skrive brev til barneverntjenesten hvis de er bekymret for et barn. En slik henvendelse kalles bekymringsmelding. På bakgrunn av at det kan forekomme sensitive opplysninger i en bekymringsmelding, anbefaler vi ikke bruk av mail. Når barneverntjenesten får en bekymringsmelding, må vi innen en uke bestemmes om familiens situasjon skal undersøkes. Vurderer vi at bekymringsmeldingen ikke faller inn under vårt lovverk, vil bekymringsmeldingen bli henlagt og foreldre kan i noen tilfeller bli anmodet om å ta kontakt med andre hjelpeinstanser for å få riktig støtte og hjelp. Foreldre kan også selv ta kontakt med oss for å søke om hjelp.

Der barneverntjenesten mener det er grunnlag for å undersøke forhold rundt et barn, vil familien få en kontaktperson som vil bruke tid på å bli kjent med barnet/barna og familien. Denne perioden kalles en undersøkelse, og kan ta inntil tre måneder. I disse månedene vil vi be om å få beskrivelser fra både barnet selv, familie og eksempelvis helsestasjon, barnehage, skole, fastlege og politi. Dette er fordi vi ønsker en best mulig helhetsforståelse av hvordan barnet og familien har det. Vi mener at det er viktig å finne ut hva som skaper vanskene i en familie, og sammen med familien forsøke å finne ut hvordan den beste hjelpen bør utformes. Vi er opptatt av samarbeid med familiene vi møter, og at det skal være trygt og forutsigbart å motta hjelp fra oss.

En undersøkelse kan ende i henleggelse eller iverksetting av hjelpetiltak. I svært sjeldne tilfeller kan en undersøkelse resultere i at barneverntjenesten vil pålegge familien hjelp eller at det er nødvendig at barn må flyttes ut fra familien sin. I de to sistnevnte tilfellene må det fremmes sak for fylkesnemnda, og fylkesnemnda kan fatte vedtak mot foreldrenes vilje.

Når en undersøkelse blir henlagt kan dette være fordi det ikke er grunnlag for å iverksette tiltak i henhold til Lov om barneverntjenester, eller at dem tiltaket retter seg mot ikke er enige i tiltakene, og derfor ikke samtykker. De aller fleste tiltak barneverntjenesten iverksetter er frivillige. Dersom det er stor uenighet mellom barneverntjenesten og foreldrene om behovene familien har for hjelp kan barneverntjenesten gjenoppta ny undersøkelse etter 6 måneder.

Varigheten på hjelpetiltakene fra barneverntjenesten varierer mye. Noen ganger er de kortvarige og lite inngripende, mens andre ganger kan det være behov for mer omfattende hjelp. Alle hjelpetiltak barneverntjenesten iverksetter må ha et mål. Dette målet skal både barna, foreldrene og barneverntjenesten være kjent med og samarbeide om. Målene for arbeidet nedfelles i en plan som viser hva som er ønsket effekt med tiltakene som igangsettes. Denne planen skal evalueres minimum hver 3. måned, og dette er for å se om hjelpen har tilsiktet effekt eller om vi bør justere, tilføre eller avslutte noen av tiltakene som er igangsatt. Ofte ønsker barneverntjenesten å iverksette samarbeidsmøter med for eksempel barnehage, skole eller andre som er tett på familien. Dette er for å kunne få til en helhetlig og tverrfaglig innsats ovenfor det enkelte barnet.

Alle dokumenter som skrives i saken har partene innsyn i, og både barn over 15 år og foreldre har mulighet for å avslutte tiltak som retter seg mot dem når de ønsker dette. Både foreldre og barn over 15 år har mulighet for å klage på vedtak til fylkesmannen. Dette kan for eksempel være hvis en familie får avslag på hjelp de ber om eller at familien mener de ikke får riktig hjelp.

Samarbeid

 

Informasjon til barn og ungdom

Alle barn og ungdom i Norge, har rett til å ha det godt og trygt hjemme. De skal merke at de voksne de bor sammen med bryr seg om dem, er glad i dem og passer på dem. Noen ganger kan det være slik at de voksne har problemer som gjør at de ikke klarer å passe godt nok på deg. Det kan være mange forskjellige grunner til dette. Noen voksne kan ha det vondt og vanskelig inni seg. Noen ganger drikker de voksne mye alkohol, bruker piller eller andre ting som gjør at de forandrer måten de er på. Noen barn opplever at de voksne krangler mye, at de snakker stygt til hverandre og slåss. Noen barn opplever at de blir slått eller utsatt for seksuelle overgrep av dem de bor sammen med. Det kan være slik at barn blir mobbet, krangler med andre barn eller med noen hjemme. Det kan også være mange andre grunner til at barn ikke har det så bra som de skal.

Barnevernet kan hjelpe og støtte barn og deres familier som har det vanskelig. I Norge er det sånn at det er foreldrene som skal gi sine barn omsorg. Hvis de ikke får det til, skal barnevernet hjelpe til slik at barn og unge får omsorg og trygghet.

Vi kan kontaktes ved at du:

 Ringer 32 25 12 60, eller skriver et brev til: Barneverntjenesten i Øvre Eiker, Rådhuset, 3300 Hokksund.

 Møter opp på Rådhuset og spør om å få snakke med noen hos barneverntjenesten.

 Ber en voksen hjelpe deg, for eksempel læreren din, treneren din, helsesøster eller en annen voksen du stoler på.

 Ringer gratis til Alarmtelefonen for barn og unge, på telefonnummer 116111.

Voksne kan også ta kontakt med oss for å be om hjelp, eller for å si i fra når de tror et barn trenger hjelp til å få det bedre hjemme.

Når barnevernet får beskjed om at noen er urolige for at et barn ikke har det greit hjemme pleier vi å snakke med barn, mammaer og pappaer og ofte andre som kjenner familien. Noen ganger snakker vi med barnet først og andre ganger snakker vi med de voksne først. Hvis du tar kontakt med oss uten at de voksne du bor med vet om det, avtaler vi sammen med deg hvordan og når vi skal snakke med dem.

Når vi snakker med deg er vi opptatt av å høre hvordan du har det og hvordan vi best kan hjelpe deg. Ofte vil vi også snakke med læreren din, eller andre som kan være med å fortelle hvordan de tror du har det. Hvis du vil ha med en voksen du stoler på når du snakker med oss så er det helt greit. Når du snakker med noen i barnevernet vil vi høre på dine meninger, men noen ganger kan vi ikke gjøre akkurat som du ønsker. Det er allikevel viktig for oss at det du mener skal bli tatt på alvor.

Din rett til å bli hørt av barnevernet betyr blant annet at vi skal:

 Snakke med deg for å høre hva du mener, ønsker eller tenker.

 Fortelle hvordan vi har tatt hensyn til dine ønsker og tanker når vi bestemmer hvilken hjelp vi vil gi deg og familien din.

 Fortelle og være åpne om hva vi mener vil være best for deg.

 Forklare deg hva som skal skje og hvorfor.

Siden barn, voksene og familier er veldig forskjellige er det mange forskjellige måter vi kan hjelpe til på. Det er viktig at hjelpen er riktig for akkurat deg og din familie. Eksempler på hjelp kan være:

 En person som kommer hjem og gir deg og foreldrene dine råd og hjelp til hva dere kan gjøre slik at dere får det bedre sammen (familieveiledning)

 Ha et møte med familie, venner og andre voksne du vil ha med, slik at dere sammen kan finne løsninger som er gode for deg (Familieråd)

 Veiledning i ulike grupper for foreldre

 Noen andre voksne som skal passe på deg til faste tidspunkt. Ofte kan dette være personer du kjenner fra før, men ikke alltid. Dette skal være et sted der du føler deg trygg og ivaretatt (Besøkshjem)

 En fast person som tar deg med på ulike aktiviteter og som skal være en person du opplever deg trygg sammen med (Fritidskontakt/støttekontakt)

Det finnes også mange andre måter å hjelpe barn og familier på, og det er derfor viktig at vi snakker sammen om hva som er riktig hjelp for den enkelte.

Hvis et barn har det veldig vanskelig hjemme, kan det hende at det ikke blir bedre selv om barneverntjenesten hjelper til. Da må vi se om det vil være best for barnet å bo et annet sted enn hjemme. Noen ganger kan dette være for en kort periode, mens andre ganger over lengre tid. Da kan barnet bo hos en annen familie (fosterhjem). Når barn må flytte fra hjemmet sitt, tror vi i barneverntjenesten at det ofte kan være best om barn får bo hos trygge voksne de kjenner fra før. Et eksempel kan være noen andre voksne i familien, en lærer, venner av familien, foreldre til barnets venner etc. Det er derfor viktig at vi i barnevernet blir kjent med flere voksne som er viktige i barnet sitt liv. Hvis barnet må flytte til noen de ikke kjenner fra før, er vi allikevel opptatt av å gjøre en flytting så god som mulig.

Ydmykhet

Til ungdom over 15 år:

Hvis du er over 15 år har du lik rett som mamma og pappa til å klage på det vi bestemmer. Hvis du er uenig i det som blir bestemt, kan du skrive en klage der du forteller oss hva du er uenig i. Du kan ta kontakt med en voksen du stoler på hvis du vil ha hjelp til å skrive en klage. Vi i barnevernet kan også hjelpe deg. Hvis vi ikke blir enige om det du klager på, blir slike klager sendt til Fylkesmannen, og de vil sjekke om barnevernet gjør det de skal. Fylkesmannen bestemmer seg da for om de er enige eller uenige med deg og/ eller foreldrene dine.

 Alarmtelefon - barn og unge


Ring gratis: 116 111
SMS: 417 16 111
Fra utlandet: +47 954 11 755

Åpen hverdager kl. 15:00-08:00, døgnåpen helger og helligdager.
www.116111.no

Vakttelefon

​32 25 12 60​ / 926 522 ​88​

Kontaktinformasjon

Barnevernet

Rådhuset
3300 Hokksund
Tlf. 32 25 12 60
E-post: Barnevernstjenesten

Åpningstider finner du her

 

Lenker

Barnevakten.no

Barneombudet 

Kors på halsen

Voksne for barn

 

Tjenester 

Hjelpetiltak fra barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten

Omsorgsovertakelse av barn

Tannhelsetjeneste 

Opprettet: 09.10.2013 10:04