Tekst: Inger Tveten Steen. 

Har du noen gang tenkt på når det ble bestemt at alle barn i Norge må gå på skole?
Svaret er: I år er det nøyaktig 275 år siden loven/forordningen om skole for alle barn kom. Året var 1739. Skolene kunne være faste skoler i egne bygninger eller det kunne være omgangsskoler der læreren kom gående til bygda, tok inn på en gård og holdt skole for bygdas barn noen uker, gjerne på kjøkkenet eller i stua. Så vandret han videre til andre bygder. Noen måneder senere kom han tilbake. Omgangsskolen var den viktigste skoleformen i Norge helt fram til 1860-årene, altså i omtrent 125 år. 

Vestfossen som foregangsbygd 
Allerede i 1747, åtte år etter at loven om skole for alle barn kom, var ”Vestfossen Faste Skole” opprettet.

Det var den første faste skole i Buskerud amt/fylke og den tredje i rekka av faste skoler i Norge.
Hva kan grunnen være til at Vestfossen var så tidlig ute?
Svaret ligger nok i at stedet hadde svært tidlig omfattende trelasthandel og sagbruksvirksomhet som trakk til seg mange sterke pengemenn. De slo seg ned på allerede eksisterende gods. Befolkningen økte og verks-og brukseierene ble pliktige til å holde skole for arbeidernes barn. 

Tidlig skoleutvikling i gamle Vestfossen
Nils Johnsen forteller i sin Ekers -beskrivelse at den første skole- kommisjonen på Eiker ble holdt 28.april 1807. Av de som møtte der var blant annet grev Herman Wedel Jarlsberg og sokneprest Fredrik Schmidt, begge seinere utsendinger til Eidsvollsforsamlingen i 1814.

Kommisjonen behandlet skoleforholdene i Vestfossen. Det var nå 240 skolebarn på stedet, og skolelokalet var reint for lite. Det ble besluttet å selge det gamle skolehuset og sette opp et nytt med to klasserom, og det ble behov for to lærere.
Samme år opprettet godseier Niels Otto Omsted ”Fossesholm Bruksskole” og en hel del barn gikk over dit. Av skolens innhold var kristendomskunnskap og lesing obligatoriske fag.
I 1838 var det i tillegg 18% av elevene som deltok i skriveundervisning og 15% i regning. De tilsvarende tallene for ”Fossesholm Bruksskole” var 39% og 8%.
Nils Johnsen forteller også at Vestfossen Kretsskole” og ”Fossesholm Bruksskole” ble bygget opp igjen i 1880 etter den store brannen som hadde lagt hele tettstedet Vestfossen i aske samme år. Disse to bygningene eksisterer fortsatt.
Den gamle Kretsskolen er huset tvers over Storgata for Kiwi-butikken og Bruksskolen er murbygningen på venstre side når en kjører inn på parkeringssplassen ved Vestfossen ungdomsskole.

Vestfossen Kredsskole

Litt om Brukskolen.
Bygningen hvor Bruksskolen holdt til, ble kalt Sørsdalsgården etter lærer Sørsdal som bodde der. Huset skal være satt opp av byggmester Ole Andersen, far til snekkermester Nils Olssen som eldre Vestfossinger fortsatt husker.
Fru Sørsdal, lærerinna, drev opplæring i håndarbeid/husflid. Det kunne være å strikke strømper, votter og sokker, flette kurver og hengekøyer.
Materialene fikk barna på Bruksskolen.
Elevene fikk med arbeidene hjem for å gjøre dem ferdig og så selge dem.
Både jenter og gutter drev med strikking og fletting.
På den måten var de med på å skaffe kjærkomne inntekter til hjemmene.
Fru Sørsdals virksomhet var nok drevet på privat basis, men involvert i Bruksskolens opplæring.
I 1899 fikk hun herredsstyrets enstemmige anbefaling til statsunderstøttelse for virksomheten. Hun var nok den eneste på Eiker som sysselsatte ikke bare unger, men også voksne på denne måten.

Vestfossen Brugsskole

Landets første førskole?
I Eiker Lærerforenings protokoll fra 12.mars 1877 er det nevnt et møte i Vestfossen Privatskoles lokaler. Mye trolig er denne skolen identisk med Borgine Hee´s private førskole for småbarn.
Som barnearbeider på spinneriet hadde hun fått revet av deg den ene handa, og senere måtte hun finne en måte å livnære seg på. Det førte til at hun begynte med skole for 6-åringer i hjemmet sitt i området øverst ved Klippa.(Veien som går opp mellom MIX-kiosken og Ungdomsheimen.)
Her trente ungene på bokstaver og tall. Det var helt vanlig at barna gikk en stund hos Borgine Hee. På begynnelsen av 1900-tallet var prisen 50 øre måneden.
Unger fra hjem med ”respekt for seg selv”, skulle helst kunne lese når de begynte på skolen. 

Ny topp moderne Vestfossen Folkeskole i 1913.
18.august 1913 var en merkedag for stedet. Med flagg og musikk marsjerte Kretsskolen og Bruksskolen over i den mønstergyldige nye skolen bygget i mur på Fosseiendommen.
Lærer Bang talte til barna, og ordfører N.J.Skarra tok imot bygningen og takket på kommunens vegne. Bang, Alme og Blegen, og frøknene Martha Hauge og Barbara Johnsen utgjorde lærerpersonalet.
Amund P. Fossesholm var mannen som hadde gitt kommunen tomt til ny skole, kapell og park for Vestfossen.
Avisen ”Fremtiden” kunne fortelle om et imponerende byggverk med en vakker og dominerende beliggenhet.
Her var det store klasserom malt i lyse, tiltalende farger, gymnastikksal, kjøkkenskole, håndarbeidssal og sløydsal.
Vestfossen var den første skolen i kommunen som fikk skolekjøkken og skolebad.
Skolen med inventar hadde kostet ca 50000 kr.
Sanitetsforeningen ga i 1923 penger til installasjon av ti dusjer. En helt ny tid for skoleverket var på frammarsj. 

Sentralskole i Vestfossen.
I slutten av 1940 årene begynte sentraliseringen. Elever fra Brekke og Mastebogen kretser ble sentralisert til Vestfossen, og nå startet så smått skolebussenes tid.
Tida som fulgte ble en periode med utvidelse av skoletiden, sentralisering og skolebygging.
Det ble satt i gang bygging av ny skole i Vestfossen i slutten av 1950-årene, en skole som ble tatt i bruk i skoleåret 1960/61. 

Murene fra den forrige skolen var blitt bygget inn i det nye, større skolebygget. Det hadde 12 klasserom og diverse spesialrom. Lunde skole ble samtidig sentralisert, og læreren derfra, Gerhard Mosvall, ble skolestyrer ved den nye skolen. 

Det første året var det fremdeles skole annenhver dag, men fra 1961/62 ble det hverdagsskole ved Vestfossen.
Det kom også engelsk på timeplanen. Hittil hadde det vært frivillig engelskopplæring på ettermiddagstid. Som en kuriositet kan nevnes at i skoleåret 1939/40 hadde tre elever ved skolen fått engelskundervisning.
Høsten 1962 ble Røkeberg krets sentralisert til Vestfossen, og lærer Johan Grimelind fulgte med.
I 1963 ble Horne også sentralisert, og læreren der Olav Horne fulgte med. Han fikk oppgaven med å organisere hjelpe- og støtteundervisningen ved Vestfossen.
Fra skoleåret 1967/68 ble engelsk fag for 5.trinn. 

Vår nåværende barneskole.
Våren 1968 ble Olav R. Flathus ansatt som ny rektor etter Mosvall. Samtidig ble det satt i gang bygging av ny skole. Allerede i 1969 ble to førsteklasser flyttet over i den nye skolen da det var trangt om plassen i den gamle som var bygget ca 10 år tidligere.
De to lærerne som først tok i bruk det som nå er barneskolebygget, var Inger T. Steen og Kirsten Bjørnerud, og høsten 1969 flyttet hele barneskole over, og ungdomsskolen fikk plass i det ”gamle” skolebygget.
Siden den nye skolebygningen inneholdt svømmehall, ble svømming timeplanlagt som en del av gymnastikk- undervisningen.
Den siste utbyggingen av skolen stod ferdig til skoleåret 1998/99, da administrasjonsdel, personalrom og arbeidsrom for lærerne var blitt påbygget. 

Noen betraktninger og artige tilleggsopplysninger: 

- Vestfossen skole har gjennom tidene på flere måter vært en foregangsskole ikke bare i kommunen, men også på landsbasis. Skolen vår var Buskeruds første faste skole og nummer tre i rekken av faste skoler i hele Norge.
- Borgine Hee´s private førskole var nok også ganske enestående i sitt slag i Norge.
- Det kan også nevnes at en av landets første skoleturer skjedde i Vestfossen så tidlig som i 1864. Kanskje er det den første uten at noen kan si det med sikkerhet. Turen gikk i alle fall til høydene ved Røkeberg, og mange hadde sterke meninger om saken, men det endte med at alle ble fornøyd.
Brukene stanset da skolebarna marsjerte forbi, ”Johnsemusikken” både fulgte barna på veien, og møtte dem på tilbaketuren. Mange folk kom i møte da de var på hjemvei, og de hadde med en stor kaffekjele og masse hvetebrød fra baker Gunder Nilssen. Stor festivitas!
Denne vellykkede skoleturen gav mersmak. Læreren, Andreas Larssen, bestemte at det skulle være juletrefest på skolen til jul, og det ble det.
Ingen hadde før sett et juletre, og denne festen var nok en av de tidligste juletrefester i landet.
Vi kan egentlig fortsette å nevne områder hvor Vestfossen har vært foregangssted i historien.
Blant annet er det interessant å nevne at Vestfossen er et av de eldste industristeder i landet, kanskje det aller eldste. Industristedet Vestfossen har en spennende historie som det er vel verdt å ta vare på.

Skolestyrere og rektorer ved Vestfossen folkeskole/barneskole: 

Kilder:
- Eiker Menighetsblad nr.3 –april 1989.41.årgang.
- Nils Johnsen - ”Eker”
- Diverse skriv fra skolejubileumsåret 1989.
- Eiker historielags ”Eikerminne” 1982.