Gyrodactylus salaris tilhører ei dyregruppe som kalles haptomark. Parasitten har ikke noe norsk navn, men vi forkorter vanligvis navnet til bare Gyro. Gyro er en ca. en halv millimeter lang parasitt, som fester seg med små klør til laksens hud og finner, der den ernærer seg ved å spise hudvev. Parasitten lever kun i ferskvann, og nesten utelukkende på laksunger og på voksen laks når disse kommer opp i elvene. Noen steder er parasitten funnet på røye og ørret, men da nesten alltid i den lakseførende strekningen av vassdraget. Parasitten vil ikke overleve på eller være dødelig for sjøørret eller brunørret. Røye har imidlertid vist seg å kunne være en mulig langtidsvert for Gyro. Dette er heldigvis ikke påvist i innsjøene oppstrøms lakseførende strekning i Drammensvassdraget etter undersøkelse av et stort antall røye.
Spredning av parasitten i en laksepopulasjon kan skje enten ved at fisk kommer i berøring med hverandre, ved at frittsvevende parasitter i vannmassene fester seg til huden, eller ved at parasitter som har falt ned på bunnen fester seg til en fisk som har bunnkontakt. Parasitten føder levende unger og har stor formeringsevne. I løpet av noen måneder kan en enkelt parasitt gi opphav til flere tusen, noe som i de aller fleste tilfeller betyr døden for en laksunge.
Bildet viser Gyro på hud til en laksunge
Tor Atle Mo, NINA
I de smittede elvene medfører Gyrodactylus salaris (gyro) at opptil 90% av laksungene dør, og oppgangen av laks i elvene reduseres tilsvarende. Tilstedeværelse av Gyro i et vassdrag medfører også risiko for at parasitten kan spres til andre, friske vassdrag. Bekjempelse av parasitten er derfor et prioritert, nasjonalt mål. 42 av i alt 51 smittede elver i Norge er nå friskmeldt etter vellykket bekjempelse av parasitten.
Drammensregionen er en kompleks region for gyrobekjempelse, men planleggingen er nå i full gang. Planen er at bekjempelse av parasitten skal starte i regionen i 2025, og at elvene skal være friskmeldte i 2031.