Gyrodactylus salaris i Drammensregionen

Drammensvassdraget er et av Norges største vassdrag, med et totalt nedbørfelt på 17 113 km2 og en middelvannføring ved utløpet til Drammensfjorden på 314 m3/s. Det er mange reguleringsmagasin i øvre del av vassdraget, og flere elvekraftverk i nedre del. Laks- og sjøørretførende strekning i vassdraget var opprinnelig opp til Embretsfoss ved Åmot. Pga. dårlig virkningsgrad for lakstrappa i Døvikfossen har imidlertid Døvikfossen vært stopp-punkt for laksen i seinere tid. Etter 2019 har laksetrappa ved Hellefossen i Hokksund vært holdt stengt, med hensikt å redusere smitteutbredelsen i vassdraget.

Utløpet av Drammenselva gjennom Drammen by Morten Eken

Den laks- og sjøørretførende strekningen av vassdraget beskrives best som en bred flod med lav strømhastighet. Noen korte strykstrekninger finnes umiddelbart nedstrøms elvekraftverkene. Her finner vi de viktigste gyte- og oppvekstområdene for laksefisk – og også de mest populære fiskeplassene. På strekningen fra Embretsfoss til Hellefoss går elva i et definert dalføre med i all hovedsak bratt sideterreng. Det er ingen øyer eller sideløp og kun korte strekninger av tilløpselver/bekker som har potensial for anadrom fisk på denne strekningen. På strekningen fra Hellefossen ved Hokksund til Drammen vider terrenget seg ut, og elva blir bredere. Elva danner også forgreininger, sideløp og kroksjøer, og det finnes noen større øyer og grusører på denne strekningen. Fra Hellefoss er det bare omlag en meter fall ut til Drammensfjorden, noe som medfører at flo og fjære virker helt opp til Hokksund. Det er også flere tilløpselver med anadrom fisk på denne strekningen. Vestfosselva (Eikeren-vassdraget) er den største tilløpselva, og her kan laks gå opp til kraftstasjonen i Vestfossen. Videre er Hoenselva, Veia/Skalpebekken, Krokstadelva og Solbergelva (Ulverudbekken) viktige sjøørretelver, og det kan ikke utelukkes at det også kan forekomme oppgang av laks i disse elvene.

Kartet over viser laks- og sjøørretførende del av Drammensvassdraget

Lierelva munner ut i Drammensfjorden ved Linnesstranda, ca. 3 km øst for Drammenselvas utløp. Vassdraget har et nedbørfelt på 305,5 km2 og drenerer store skogområder i tillegg til selve Lierdalføret. Lierelva reagerer raskt på nedbør og har dermed raske og store svingninger i vannføring. Middelvannføring ved utløpet til Drammensfjorden er 5,2 m3/s. De største tilførselselvene er Glitra, Nordelva (Solbergvassdraget) og Asdøla. De beste gyte- og oppvekstområdene for laksefisk ligger i disse øvre greinene av vassdraget, men det skjer også en betydelig rekruttering spesielt av sjøørret i flere mindre sidebekker, for eksempel Sogna og Vivelstadbekken.

Demningen ved Grøtte i Lierelva Morten Eken

Lierelva slynger seg gjennom et kulturlandskap med intensivt drevet landbruk. En typisk strekning i Lierelva har bratt sideterreng og tett, delvis overhengende vegetasjon langs breddene. De fleste sidebekkene har dannet markerte raviner i dalføret. I de lavereliggende delene av vassdraget flyter elva rolig gjennom utpregete jordbruksområder på marine avsetninger. Dette gjør at Lierelva til et mer og mer utpreget leirvassdrag jo nærmere utløpet i Drammensfjorden vi kommer.

Glitra er regulert i forbindelse med uttak av drikkevann til Glitrevannverket. For å opprettholde en viss vannføring for jordvanning, samt opprettholdelse av resipientkapasitet og naturmangfold, har Glitrevannverket laget en tappetunnel fra Tyrifjorden til Asdøla, og en tunnel fra Glitrevann til sideelva Egga. I Nordelva er det to kraftverk som utnytter noen mindre reguleringsmagasin i Finnemarka. I tillegg er det et mindre elvekraftverk som utnytter et lite fall ved Grøtte. Demningen ved Grøtte er tilrettelagt med overløp som sikrer fisken oppvandring. Videre har det blitt foretatt en del flomsikringstiltak og andre inngrep i forbindelse med etablering av veier og bebyggelse, særlig i nedre del av vassdraget.

Sandeelva munner ut i Sandebukta i Oslofjorden. Vassdraget har et nedbørfelt på totalt 194 km2.  Vassdraget er et flomvassdrag med raske endringer i vannføring, middelvannføring ved utløpet er 3,8 m3/s. Den største tilførselen av vann er elva Bremsa som kommer nordfra. Bremsa løper sammen med flere sidevassdrag nedover i Sandedalføret. De største tilløpselvene er Leirelva, Tollerudelva (Brubakkelva) og Vesleelva. Store deler av vassdraget løper gjennom til dels intensivt drevne landbruksområder på marine avsetninger. Dette medfører at nedre deler av tilløpselver og hovedelva vassdraget er leirepreget.

Fosstveitfossen i Sandeelva Morten Eken

De nedre delene av Sandeelva er roligflytende, og tidevannet påvirker vannstand og vannhastighet et stykke oppover.

Videre har det blitt foretatt en del flomsikringstiltak og andre inngrep i forbindelse med etablering av veier og bebyggelse.

Selvikelva munner ut i Selvikbukta ved småbåthavna tilknyttet Nordre Jarlsberg Brygge, ca. 1,5 km sørøst for utløpet av Sandeelva. Vassdraget har et nedbørfelt på totalt 34 km2,, hovedsakelig bestående av skog.  Vassdraget er lakseførende opp til Kudalsdammen, ca. 2,6 km fra munningen.

Bjørnstadbekken/Pettersbekken er en sjøørretførende sidebekk til Selvikelva. Her er det tilrettelagt slik at sjøørret kan vandre forbi Bjørnstadfeltet og et stykke videre oppover i bekken. Likeledes er det gjort tiltak for oppvandring av sjøørret i Bufjellbeken, en sidebekk høyere opp i Selvikelva.

Kartet under viser strekningene i Selvikvassdraget som må behandles mot Gyrodactylus salaris.

Knemsbekken munner ut i Drammensfjorden like syd for Svelvik sentrum. Bekken har sine utspring i Ebbestadvannet og Hellumvannet. Sommeren 2023 ble det, som ledd i utredningsarbeidet forut for gyrobekjempelse i Drammensregionen, el-fisket i bekken. Vannføringen i bekken var svært lav sommeren 2023. Det var derfor litt overraskende at det ble funnet laksunger i bekken under el-fiske. Laksungene ble overlevert til Veterinærinstituttet for nærmere undersøkelse, og det viste seg at de var smittet av Gyrodactylus salaris. Dette innebærer at Knemsbekken, og også andre bekker rundt Drammensfjorden med potensill oppvandring av anadrom fisk må behandles mot Gyrodactylus salaris. 

Ved å følge lenken under kan du lese artikkel om funn av Gyrodactylus salaris i Knemsbekken på Veterinærinstituttets hjemmeside. 

Påvisning av Gyrodactylus salaris i Knemsbekken

Kartet under viser strekningene av Knemsbekken som må behandles mot Gyrodactylus salaris.

Kart som viser tilgjengelig strekning for laks og sjøørret i Knemsbekken