Vanlig stilte spørsmål om Gyro

Drammensregionen er en kopleks og ressurskrevende region å gjennomføre gyrobekjempelse i. Bekjempelse vil måtte foregå over flere år. Før vi kan si eksakt når behandling skal skje, må tilsagn om nødvendige, statlige bevilgninger være på plass. Dette håper vi vil bli avklart i løpet av høsten 2024. Vi planlegger nå ut ifra å kunne starte bekjempelse i elvene som munner ut i Sandebukta i 2025, og så følge på med behandling i Drammenselva og Lierelva de påfølgende årene.  

Tidsplan for gyrobekjempelse i Drammensregionen

I Drammensvassdraget planlegger vi for bruk av klor som behandlingskjemikalium i hovedelva. I tillegg vil det være behov for å bruke rotenon i mindre sidebekker og i noen utfordrende områder med tilnærmet stillestående vann. Dette vil utgjøre så små mengder rotenon at det ikke vil medføre noen omfattende fiskedød i hovedvassdraget.

I Sandeelva og Selvikelva planlegger vi for bruk av rotenon som behandlingskjemikalium. Årsaken til at vi ikke planlegger å benytte klor i disse vassdragene, er at nedre deler av disse vassdragene har en vannkvalitet og strømningsforhold som gjør at klor sannsynligvis ikke vil få den virkningen som må til for at vi kan være sikre på at parasittene blir utryddet.

I Lierelva er situasjonen i nedre del mye likt det vi finner i Sandeelva. Rotenon anses derfor som den mest sannsynlige behandlingsmetoden, i hvert fall i nedre del av vassdraget. Vannkvalitet og strømforhold i de øvre greinene av Liervassdraget kan potensielt være egnet for klorbehandling. Det er imidlertid mange små tilløpsbekker, med varierende vannkvalitet, som kompliserer bruk av klor. Videre vil behovet for samtidig behandling av Lierelva og Drammenselva med klor bli svært ressurskrevende, både mht. utstyr og mannskap. Det vil derfor ikke bli tatt endelig stilling til behandlingsmetode for Liervassdraget før all kartlegging av strømningsforhold og vannkvalitet er gjennomført og ressurssituasjonen er mer avklart.    

I Drammenselva og Lierelva vil det være åpent for å kunne fiske etter laks og sjøørret fram til elvene skal behandles mot Gyro. 

Fiskekortsalg og regler for fiske administreres av de lokale fiskerforeningene/elveierlagene. Du vil finne mer informasjon ved å følge lenken under: 

Lierelva: https://www.lierelva.com/

Drammenselva: https://elveguiden.no/no/elv/drammenselva

NB! I Sandeelva og Selvikelva er det ikke åpnet for fiske.

Etter at det er gjennomført kjemisk behandling av elvene skal de stedegne stammene av laks og sjøørret re-etableres. Dette skjer ved at det hentes ut rogn fra levende genbank, enten for direkte rognplanting, eller for produksjon av settefisk/smolt som settes ut i opprinnelseselva. 

Gjenoppbyggingen av fiskebestandene vil pågå over flere år. Samtidig vil det bli gjennomført hyppige undersøkelser av fisk, for å sjekke at det ikke finnes gyro-smitte igjen i vassdraget. Dersom det ikke blir funnet parasitter i løpet av fem år etter behandling, vil elva bli friskmeldt. En forutsetning for å åpne for fiske er, i tillegg til at elva må være friskmeldt, at det fastsatte gytebestandsmålet for elva er nådd. Dvs. at fiskebestanden er vurdert til å være så stor at elva kan produsere et høstbart overskudd av fisk. 

Ut i fra dette må det påregnes at ordinært fiske etter laks og sjøørret først kan gjenopptas fem-seks år etter siste gyrobekjempelsesår.

Rotenon er et stoff som blokkerer oksygenopptaket for organismer som puster med gjeller. Dette gjør at fisk og andre arter med gjellestadier (insektlarver, amfibielarver m.m.) blir påvirket av rotenon. Men toleransen for rotenon er noe ulik for forkjellige arter, så det er ikke slik at alt liv i elva dør. Elvemusling har f.eks. vist seg å være svært tolerant, og overlever rotenonbehandling. Gjennom mer enn 40 års erfaring med bruk av rotenon er det utviklet doseringsutstyr og behandlingsmetoder som sikrer at laksefisk og Gyro effektiv blir slått ut, og uten å medføre større konsekvenser enn nødvendig for andre arter.

Rotenon er ikke farlig for fugl og pattedyr som oppholder seg i elvene under en behandling. For arter som lever av fisk (eks. hegre, skarv, mink) vil rotenonbehandling medføre at det rett etter behandling blir stor mattilgang i form av død fisk. Men etter kort tid vil det bli lite mat å finne for fiskespiserne. Disse artene er imidlertid vanligvis svært mobile, og vil trolig forflytte seg til områder der mattilgangen er tilstrekkelig. Rotenon har ingen effekt på planteliv i og langs vassdragene som blir behandlet.

Rotenon utvinnes fra planter i ertefamilien, og har vært kjent som en metode som urbefolkningen i Sør-Amerika benyttet for å fange fisk. Konsentrasjonen av rotenon i vannet som vil brukes under bekjempelsen har ingen negative helsemessige effekter på mennesker. Mannskapet som gjennomfører behandlingen, og håndterer den konsentrerte løsningen med rotenon (CFT-Legumin), benytter hansker og vernebriller i henhold til HMS-rutiner.

Det er ikke utarbeidet grenseverdier for rotenon i drikkevann eller sikkerhetsgrenser for bading i vann som er behandlet med rotenon. Konsentrasjonen av rotenon i et vassdrag under en behandling er imidlertid så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet. Et vilkår for behandling av vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas. Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men ut fra rent praktiske hensyn blir likevel bading frarådet under pågående behandling. Det vil også bli gjort tiltak for å unngå at grønnsaker blir overrislet med rotenonholdig vann. Dette fordi det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer om vanning av grønsaker med rotenonholdig vann, og det enkleste er å unngå det.

Klor er i utgangspunktet en giftig gass, og mange klorforbindelser er også giftige. Klormengden som tilsettes i elvene er imidlertid ikke høyere enn det som tilsettes i drikkevann. Det anses derfor som ufarlig og uproblematisk for mennesker og husdyr å komme i kontakt med klorbehandlet vann i forbindelse med en gyrobekjempelsesaksjon. For mannskap som betjener doseringsstasjoner er det imidlertid krav til sikkerhetsutstyr og opplæring i feltmetodikk og HMS-rutiner.

Det kan nok virke rart at laks som går opp i Hellefosstrappa blir avlivet og solgt, men det er en hensikt med dette. 

Drammenselva ble smittet med lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 1987. I alt har det vært gyro-smitte i 53 norske elver. Det er et nasjonalt mål å utrydde parasitten i alle norske elver, og etter mange års bekjempelse er det nå kun 10 elver igjen som er smittet. 5 av disse elvene er i Driva-regionen, der bekjempelse av parasitten har pågått de to siste årene og avsluttes i høst. Forberedelsene til bekjempelse i de 5 gjenstående elvene i  Drammensregionen er nå i full gang. Et ledd i det forberedende arbeidet er å begrense utbredelse av smittede områder og antall vertsfisk (laks) og parasitter mest mulig. Hensikten med dette er todelt:

1. Kortere smittestrekninger og mindre bestand av laks (og parasitter) øker sjansene for å lykkes med bekjempelsen av parasitten.

2. Smittepresset mot andre, nærliggende laksevassdrag vil reduseres, ved at færre smittede laksesmolt fra Drammenselva vandrer ut i fjordsystemene.

Det er derfor iverksatt flere tiltak for å få tatt ut så mye laks som mulig fra Drammenselva. Det er bl.a. åpnet for lang fiskesesong for sportsfiske i Drammenselva, fra 15. mai og helt fram til utgangen av oktober. Videre er forbudet mot fangst av laks i kilenot i Drammensfjorden midlertidig opphevet. I 2019 vedtok mattilsynet at laksetrappa i Hellefossen skulle stenges, og i de påfølgende årene har laksen som har forsøkt å komme opp blitt slaktet og solgt. Overskuddet fra dette salget blir satt av på et fond som skal benyttes i arbeidet med reetablering av laksebestanden etter at gyrobekjempelsen er gjennomført.  

Et annet tiltak i forberedelsene mot gyrobekjempelsen er at det over mange år har blitt tatt ut stamfisk fra Drammenselva for innlegging i genbank. I dag er det derfor en stor beholdning av Drammenslaks i genbankanlegg. Dette er fisk som skal produsere rogn som skal tilbakeføres til Drammenselva når gyrobekjempelsen er gjennomført.