Vanlig stilte spørsmål

Drammensregionen er en kompleks og ressurskrevende region å gjennomføre gyrobekjempelse i. Bekjempelse vil måtte foregå over flere år. Bekjempelsen starter i elvene som munner ut i Sandebukta, samt forsøk med klordosering i Drammenselva i 2025. Såfremt alt går etter planen, og tilstrekkelige midler blir stilt til rådighet vil den videre behandlingen følge tidslinja som er gjengitt nedenfor.  

Tidslinje for Gyro-bekjempelse i Drammensregionen

I Drammensvassdraget skal klor benyttes som behandlingskjemikalium i hovedelva. I tillegg vil det være behov for å bruke rotenon i mindre sidebekker og i noen utfordrende områder med tilnærmet stillestående vann. Dette vil utgjøre så små mengder rotenon at det ikke vil medføre noen omfattende fiskedød i hovedvassdraget.

I Sandeelva og Selvikelva brukes rotenon som behandlingskjemikalium. Årsaken til at vi ikke kan bruke klor i disse vassdragene, er at store deler av disse vassdragene har en vannkvalitet og strømningsforhold som gjør at klor ikke vil få den virkningen som må til for at vi kan være sikre på at parasittene blir utryddet.

I Lierelva er situasjonen i nedre del mye likt det vi finner i Sandeelva. Vannkvalitet og strømforhold i enkelte områder i øvre deler av Liervassdraget kunne teoretisk være egnet for klorbehandling. For at klor skal være et effektivt behandlingskjemikalium er vi avhengig av en viss transporthastighet i vannet. Videre kan det ikke være for mye organisk materiale i vannet for at klor skal virke som den skal. I Liervassdraget er det mange små, roligflytende tilløpsbekker og perifere vannforekomster, og i tillegg er nedre del av vassdraget svært roligflytende og har ugunstig vannkjemi mht. bruk av klor. Dette gjør at rotenon uansett må benyttes i mange vannforekomster. I et såpass lite vassdrag som Lierelva er fortyningskapasiteten begrenset, og dette innebærer en betydelig risiko for at tilførslene av rotenon fra behandlingen i sidebekker vil medføre fiskedød også i hovedelva. Rotenon er derfor den behandlingsmetoden som gir størst sannsynlighet for at behandlingen lykkes.

I Drammenselva og Lierelva vil det være åpent for å kunne fiske etter laks og sjøørret fram til elvene skal behandles mot Gyro. 

I forbindelse med behandlingsperiodene for klor i Drammenselva kan det bli innført midlertidige restriksjoner mht. fiske, dette vil bli opplyst ved oppslag og i forbindelse med kjøp av fiskekort. 

Fiskekortsalg og regler for fiske administreres av de lokale fiskerforeningene/elveierlagene. Du vil finne mer informasjon ved å følge lenken under: 

Lierelva: https://www.lierelva.com/

Drammenselva: https://elveguiden.no/no/elv/drammenselva

NB! I Sandeelva og Selvikelva er det ikke åpnet for fiske.

Etter at det er gjennomført kjemisk behandling av elvene skal de stedegne stammene av laks og sjøørret re-etableres. Dette skjer ved at det hentes ut rogn fra levende genbank, enten for direkte rognplanting, eller for produksjon av settefisk/smolt som settes ut i opprinnelseselva. 

Gjenoppbyggingen av fiskebestandene vil pågå over flere år. Samtidig vil det bli gjennomført hyppige undersøkelser av fisk, for å sjekke at det ikke finnes gyro-smitte igjen i vassdraget. Dersom det ikke blir funnet parasitter i løpet av fem år etter behandling, vil elva bli friskmeldt. En forutsetning for å åpne for fiske er, i tillegg til at elva må være friskmeldt, at det fastsatte gytebestandsmålet for elva er nådd. Dvs. at fiskebestanden er vurdert til å være så stor at elva kan produsere et høstbart overskudd av fisk. I tillegg er det en forutsetnng for åpning av fiske at fiskerettshaverne i vassdraget har organisert seg i et forvaltningslag iht. laks- og innlandsfiskelovens bestemmelser.

Ut i fra dette må det påregnes at ordinært fiske etter laks og sjøørret først kan gjenopptas fem-seks år etter siste gyrobekjempelsesår.

Rotenon er et stoff som blokkerer oksygenopptaket for organismer som puster med gjeller. Dette gjør at fisk og andre arter med gjellestadier (insektlarver, amfibielarver m.m.) blir påvirket av rotenon. Men toleransen for rotenon er noe ulik for forkjellige arter, så det er ikke slik at alt liv i elva dør. Elvemusling har f.eks. vist seg å være svært tolerant, og overlever rotenonbehandling. Gjennom mer enn 40 års erfaring med bruk av rotenon er det utviklet doseringsutstyr og behandlingsmetoder som sikrer at laksefisk og Gyro effektiv blir slått ut, og uten å medføre større konsekvenser enn nødvendig for andre arter.

Rotenon er ikke farlig for fugl og pattedyr som oppholder seg i elvene under en behandling. For arter som lever av fisk (eks. hegre, skarv, mink) vil rotenonbehandling medføre at det rett etter behandling blir stor mattilgang i form av død fisk. Men etter kort tid vil det bli lite mat å finne for fiskespiserne. Disse artene er imidlertid vanligvis svært mobile, og vil trolig forflytte seg til områder der mattilgangen er tilstrekkelig. Rotenon har ingen effekt på planteliv i og langs vassdragene som blir behandlet.

Rotenon utvinnes fra planter i ertefamilien, og har vært kjent som en metode som urbefolkningen i Sør-Amerika benyttet for å fange fisk. Konsentrasjonen av rotenon i vannet som vil brukes under bekjempelsen har ingen negative helsemessige effekter på mennesker. Mannskapet som gjennomfører behandlingen, og håndterer den konsentrerte løsningen med rotenon (CFT-Legumin), benytter imidlertid hansker og vernebriller i henhold til HMS-rutiner.

Det er ikke utarbeidet grenseverdier for rotenon i drikkevann eller sikkerhetsgrenser for bading i vann som er behandlet med rotenon. Konsentrasjonen av rotenon i et vassdrag under en behandling er imidlertid så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet. Et vilkår for behandling av vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas. Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men ut fra rent praktiske hensyn blir likevel bading frarådet under pågående behandling. Det vil også bli gjort tiltak for å unngå at bær og grønnsaker for direkte konsum (jordbær, salat m.m.) blir overrislet med rotenonholdig vann. Dette fordi det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer om vanning av grønsaker med rotenonholdig vann, og det enkleste er å unngå det. Det blir også sørget for at melkeproduserende husdyr ikke får tilgang til vann fra vassdraget så lenge det er rotenon i vannet.

Klor er i utgangspunktet en giftig gass, og mange klorforbindelser er også giftige. Klormengden som tilsettes i elvene er imidlertid ikke høyere enn det som tilsettes i drikkevann. Det anses derfor som ufarlig og uproblematisk for mennesker og husdyr å komme i kontakt med klorbehandlet vann i forbindelse med en gyrobekjempelsesaksjon. For mannskap som betjener doseringsstasjoner er det imidlertid krav til sikkerhetsutstyr og opplæring i feltmetodikk og HMS-rutiner.

Det kan nok virke rart at laks som går opp i Hellefosstrappa blir avlivet og solgt, men det er en hensikt med dette. 

Et ledd i forberedelse fram mot bekjempelse har vært å begrense smittede områder og antall vertsfisk (laks) og parasitter mest mulig. Hensikten med dette er todelt:

1. Kortere smittestrekninger og mindre bestand av laks (og parasitter) øker sjansene for å lykkes med bekjempelsen av parasitten.

2. Smittepresset mot andre, nærliggende laksevassdrag vil reduseres, ved at færre smittede laksesmolt fra Drammenselva vandrer ut i fjordsystemene.

Det er derfor iverksatt flere tiltak for å få tatt ut så mye laks som mulig fra Drammenselva. Det er bl.a. åpnet for lang fiskesesong for sportsfiske i Drammenselva, fra 15. mai og helt fram til utgangen av oktober. I 2019 vedtok mattilsynet at laksetrappa i Hellefossen skulle stenges, og i de påfølgende årene har laksen som har forsøkt å komme opp blitt slaktet og solgt. Overskuddet fra dette salget blir satt av på et fond som skal benyttes i arbeidet med reetablering av laksebestanden etter at gyrobekjempelsen er gjennomført.  

Et annet tiltak i forberedelsene mot gyrobekjempelsen er at det over mange år har blitt tatt ut stamfisk fra Drammenselva for innlegging i genbank. I dag er det derfor en stor beholdning av Drammenslaks i genbankanlegg. Dette er fisk som skal produsere rogn som skal tilbakeføres til Drammenselva når gyrobekjempelsen er gjennomført.