"KS har de siste ti årene drevet et nettverk om universell utforming for kommuner og fylkeskommuner. Det har blitt gjort mye bra arbeid i nettverket allerede, og det gode arbeidet fortsetter i 2025.
Målgruppen for nettverket er administrativt ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, med spesielt ansvar for og engasjement for universell utforming. Kommunene og fylkeskommunene som deltar i nettverket får faglig påfyll, nye verktøy og metoder og et stort nettverk med fagpersoner fra andre kommuner og fylkeskommuner."
Nå er Øvre Eiker kommune en del av nettverket, og to ansatte er oppført som ressurspersoner for universell utforming i KS' ressurshefte. Disse er Hege Kylland og Line Therese Løken.
Les mer om nettverket ved å trykke her
Vil du selv bli klokere på hva som menes med universell utforming, har KS mange nyttige hefter.
Trykk her for å finne ressurshefter fra KS om universell utforming produsert av KS
Universell utforming handler ikke bare om byggforskrifter. Det handler om deltakelse i samfunnet på alle områder. Det kan for eksempel være:
- brosjyrer med gode kontraster på tekst og et lettfattelig språk
- teksting på videoer på nettet
- beplantning av allergivennlige vekster
- informasjon om lokaler benyttet til kultur, idrett og fritidsaktiviteter eller møteplasser
- piktogram, symboler eller skilt i rett høyde og plassering
- parkeringsmuligheter
NOU 2023.13 På høy tid. Realisering av funksjonshindredes rettigheter sier følgende om universell utforming:
"Hva betyr det at et samfunn er universelt utformet?
Universell utforming betyr å planlegge produkter, omgivelser, programmer og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig på en likeverdig måte. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av funksjonshindring. Universell utforming er en samfunnskvalitet som bidrar til samfunnets bærekraft og likestilling. Et samfunn uten barrierer er en forutsetning for at vi alle skal kunne delta i utdanning, arbeidsliv, kultur, fritid og sosialt liv.
For funksjonshindrede borgere er universell utforming helt avgjørende for å få oppfylt menneskerettighetene. Utvalget mener derfor det er nødvendig med en vesentlig styrket innsats for å bygge ned dagens barrierer. Lovverket må styrkes og kompetansen må bli bedre. Det må stilles krav ved offentlige anskaffelser og krav til arrangører når det gis støtte til idrett, kultur og fritidstiltak. Det må sikres at arenaer for organisasjonsliv og politisk deltakelse er universelt utformet. Det er derfor nødvendig med en ny handlingsplan med tidsfrist og penger for å komme i mål.
Det er langt igjen til Norge er et fullt universelt utformet samfunn, selv om det jobbes med mange tiltak. Fraværet av universelt utformede tjenester, varer, fysiske omgivelser, informasjon og teknologi fremstår som en av barrierene for at funksjonshindrede er likestilte og kan få realisert sine menneskerettigheter. Universelt utformede løsninger er av avgjørende betydning for at funksjonshindrede skal kunne delta i det politiske og offentlige liv (jf. CRPDs artikkel 29), ha en aktiv fritid (jf. CRPDs artikkel 30), og kunne ha et selvstendig liv og være del av samfunnet på lik linje med andre (jf. CRPDs artikkel 19).
Mange funksjonshindrede får ikke tilgang til informasjon, varer, tjenester og teknologiske løsninger fordi de ikke får den bistand de trenger, eller fordi tilbudet og tjenesten ikke er tilpasset godt nok. Dette rammer også deres ytringsfrihet da mange ikke får tilgang til aktuelle ytringsarenaer.43 I og med at likestillings- og diskrimineringsloven ikke har en uttrykkelig bestemmelse om tilgjengelighet til varer og tjenester, har LDO etterlyst at det bør være en plikt å yte personlig service ved behov til alle funksjonshindrede i alle virksomheter som retter seg mot allmennheten." (s.40)