For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, vedtok Stortinget nye bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. Lovendringene tredde i kraft 1. august 2022.
"Kommunen har et lovfestet ansvar til å sørge for at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet tjenestetilbud. Kommunen skal samordne både kommunale, private, fylkeskommunale og statlige velferdstjenester". Les den nye veilederen ved å klikke her.
De kommunale tjenestene må jobbe sammen som ett lag for å sikre barn og unge en god oppvekst. Laget skal samhandle tett med familien og nærmiljøet for å finne gode løsninger. Et årvåkent lokalsamfunn, tidlig innsats og flerfaglig arbeid skal bidra til at alle barn og unge får en god start for å forebygge utenforskap.
- Barn og unge skal oppleve å leke, lære, utvikle seg og mestre
- Alle skal oppleve å bli møtt med respekt, toleranse og medmenneskelighet.
- Alle skal oppleve vekst og utvikling ut fra sine forutsetninger
I samarbeid med de det gjelder skal vi finne gode løsninger for barn og unge som trenger oss.
Øvre Eiker har med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), utarbeidet en samhandlingsmodell på tre nivåer. Du kan lese mer om innholdet som angår deg ved å klikke på boksene under:
Her finner du en oversikt over hva kommunen ønsker for oppvekstsektoren, og arbeidet med BTS.
Øvre Eiker skal være en trygg og god kommune å vokse opp i. Foreldre har ansvar for sine barn. Kommunale tjenester skal støtte opp om oppdrageransvaret til foreldre. Barn og unge skal oppleve trivsel, utvikling og mestring gjennom lek og læring. Alle skal bli møtt med respekt, toleranse og medmenneskelighet.
Gjennomgående for alt kommunen gjør er arbeidet mot utenforskap - «Helt innafor» og kommunens visjon «sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker».
Ett lag for god oppvekst skapes gjennom samarbeid mellom familien, nærmiljøet og tjenestene. Alle barn og unge trenger å utvikle god helse og oppleve livsmestring. Noen barn og familier trenger noe i tillegg. Vi må investere i nødvendige og riktige tiltak for barn, unge og familiene, tidlig. Vi vil skape velferd sammen med innbyggeren selv, der innbyggeren setter rammer for det som skal skje.
Kommunens strategier vist i modell
ØEK
Alle ansattes innsats bidrar til at vi kan kalle oss Ett lag.
Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Vår visjon gjenspeiler en holdning, en kultur og en arbeidsmetode. Medvirkning er vårt viktigste grep for å møte en floke, og finne nye løsninger.
Helt innafor. Vi ønsker at våre innbyggere skal ha et liv de selv ønsker seg. Kommunen må jobbe smart og forebyggende for å holde flest mulig innbyggere helt innafor.
Kommunale planer
Øvre Eiker kommune har kommuneplanen og strategidokumenter som legger føringer for arbeid med barn, unge og deres familier.
For å lese disse kan du klikke på denne teksten.
Tjenestene skal sammen med barn, unge og deres familier finne gode løsninger.
Forventninger til ansatte i Øvre Eiker kommune
Utdrag fra strategidokumentet «Ett lag for god oppvekst», vedtatt av kommunestyret i desember 2018:
- Vi skal framstå som profesjonelle, kunnskapsrike og handlingsrettet.
- Vi skal samhandle sømløst overfor innbyggerne. Det vil blant annet si at innbyggerne ikke skal måtte vite av hvem som gjør hva i en kommune, men heller få fram hva vedkommende trenger hjelp til
- Vi skal ha en spørrende tilnærming, reflektere sammen og lære sammen for å kunne gi bedre tjenester.
- Alle ansatte må ha evne til å gi kjærlighet til barn og unge og øve seg i å ta barnets perspektiv gjennom å stille spørsmålet om hva som er barnets beste. “Hva er viktig for deg?”
- Medvirkning og innovasjonstenkning er viktig for å finne gode løsninger for den enkelte. Av og til må vi finne helt nye løsninger på problemene vi står overfor. Vi må være nytenkende.
- Informasjon om tjenestene må være tilgjengelig både for innbyggerne, men også ansatte på tvers av tjenestene
- Ledelsen i kommunen setter mål og viser retning for et tverrprofesjonelt arbeid for å bygge “Ett lag for god oppvekst”
- Ledere i alle ledd er ansvarlig for at det tverrprofesjonelle arbeidet blir prioritert. Ledere er avgjørende bidragsytere i videreutvikling av “Ett lag for god oppvekst”
Tjenester som jobber med barn, unge og deres familier
Oversikt:
Hvilke tilbud har kommunale tjenester for barn og unge?
Via lenken under finner du en oppdatert oversikt over alle tiltak, fra de allmenne til de ekstraordinære.
Forebyggende tiltak barn, unge og deres familier 07.11.2022 (XLSX, 28 kB) (Excel-skjema).
Brukermedvirkning
Medvirkning på tjenestenivå innebærer at barn og unge får mulighet til å medvirke i utformingen av tjenestetilbudet i kommunen som er rettet mot dem. I Øvre Eiker gjøres dette for eksempel gjennom ungdomsrådet, ungdomsklubbstyret, elevrådene på skolene, elevundersøkelse, samarbeidsutvalg og ungdataundersøkelsen.
Foresatte har mulighet til å påvirke gjennom samarbeidsutvalgene barnehage og skole. Er det behov for hjelp fra kommunale tjenester, skal barn og ungdom ut fra alder høres og delta i utformingen av hjelp som angår de. Familiene eier sin sak og støtte fra tjenestene skal utformes sammen med barnet, ungdommen og deres familier.
Det gjennomføres ulike brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser for kontinuerlig forbedring av tjenestene, for eksempel:
- Elevundersøkelse, årlig,
- Foreldreundersøkelse i barnehage, 2. hvert år
- Foreldreundersøkelse i skole, frivillig for den enkelte skole (siste årene er den gjennomført som del av Alle med)
Pyramiden er laget til hjelp for å vurdere hvilket nivå av støtte/bistand barnet, ungdommen eller familien trenger.
BTS-pyramiden
Øvre Eiker kommune
Nivå 0 – Allmenne tjenester for alle barn og unge, enten pålagte tjenester eller frivillig.
Gode ordinære tjenester er det beste forbyggende arbeidet. En god barnehage og skole kan kompensere for risikofaktorer i familien og oppvekstmiljøet. Strategidokumentet «Ett lag for god oppvekst» har et kapittel med forventninger til ansatte. Inkludering er et overordnet prinsipp som alle ansatte skal gjøre sitt ytterste for å bidra til. I det daglige betyr det samarbeid med familien og andre tjenester m.m. Skolene har helsesykepleier og PP-rådgivere tilstede på skolene som kan bistå i samarbeidet. Barnehager har helsestasjon som de kan samarbeide med når det er hensiktsmessig. De fleste barn er også med i frivillig eller kommunalt drevne aktivitetstilbud, som også er viktig for deres hverdag. Overordnet strategidokument for Ett lag for god oppvekst 2019 - 2022 (PDF, 690 kB)
Nivå 1 – Støtte fra 1-2 tjenester i tillegg til allmenne tjenester. I perioder kan det være aktuelt å tildele koordinator.
Hver enkelt barnehage og grunnskole skal organisere arbeidet sitt slik at barnet/familien som trenger noe mer enn det ordinære, skal få sine behov vurdert i et flerfaglig samarbeid rundt barnet. Alle barnehager og skoler i Øvre Eiker har tverrfaglig team som møtes en gang per måned. Ledelsen ved barnehagen eller skolen leder møtene. Barnet/ungdommen/ foresatte inviteres til å delta. Hvis familien ønsker det kan ansatte legge frem saken med samtykke. HUSK barnets/ ungdommens mening i egen sak ut fra alder og modenhet. I møtet avklares om hjelpen skal fortsette lokalt, eller om andre tjenester bistå i tillegg. Husk rolleavklaring, plan for samarbeid og evaluering. Behov for koordinator? For barn som ikke har begynt i barnehage enda, har helsestasjonen oppfølgingsansvaret. Helsestasjonen kan drøfte sak med familieteamet eller leder for videre tiltak.
Nivå 2 – Støtte fra 2 eller flere tjenester i tillegg til allmenne tjenester. I perioder kan det være aktuelt å tildele koordinator.
Dersom saken eller situasjonen er sammensatt og/eller utvikler seg i negativ retning, skal det vurderes, sammen med foreldre og barnet/den unge, om familiehjelpa skal kobles på. Familien kan da få en koordinator som «holder i saken» og blir familiens kontaktperson og døråpner mot tjenester i kommunen. Koordinator skal ha dialog med familien frem til det er avtalt at en annen person overtar ansvaret, eller at saken blir avsluttet. Når familiene ønsker det, skal også frivillige og kommunale aktivitetstilbud bli involvert. Er det usikkerhet om hvor saken skal plasseres, drøftes denne i barneteam, som skal beslutte hvilken tjeneste/r som har oppfølgingsansvar. Det skal bidra til at "grensesaker" ikke faller mellom flere stoler og at familien får riktig hjelp på riktig nivå. HUSK barnets / ungdommens mening i egen sak ut fra alder og modenhet. Det må gjøres en rolleavklaring, lage plan for samarbeid og evaluering.
Nivå 3 – Individuelle tjenester i tillegg til allmenne tjenester, behov for barnekoordinator vil trolig være nødvendig.
Her finner vi komplekse saker der mange instanser på ulike nivåer i samfunnet må inn for å bistå barnet/familien. Aktuelle ledere skal være orientert om saker på nivå 3. Barn og unge med rett til barnekoordinator og/ eller Individuell plan (IP) vil høre til på nivå 3. IP-koordinator bør være samme person som barnekoordinator. Husk barn/søsken som pårørende.
Mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep? Vold i nære relasjoner. Guide og rutiner for ansatte (PDF, 3 MB)
Dokumentasjon
Dokumentasjon er en sentral del av BTS-arbeidet. Dokumentasjon skjer i dag i den enkelte tjenestes fagsystem. Vi har ulike fagsystemer som gjør at samarbeid og informasjonsflyt kan bli utfordrende.
Kommunen er nå i gang med å undersøke hvilke digitale løsninger for samhandling ulike leverandører kan tilby.
En felles samhandlingsplattform vil sikre oppfølging, ansvar, transparens og kontinuitet. Et viktig aspekt ved dette er at ingen skal falle mellom to stoler på grunn av misforståelser om oppgaver og ansvar.
Personvernerklæring for Øvre Eiker kommune.
Evaluering
Evaluering av kommunens tjenester er sentralt i samhandlingsmodellen og handlingsveilederen. Det er vesentlig å sikre at tjenester vi tilbyr treffer behovet til barn, unge og deres familier. Vi skal sikre riktig hjelp til riktig tid.
Når et tiltak er prøvd, skal alle tjenester som er involvert, være med i evalueringsmøte. Det skal diskuteres hvilken endring tiltaket har ført til for barnet, ungdommen og familien. Barnets/ungdommens egen opplevelse av endring skal tas med. Videre skal det besluttes om tiltaket skal avsluttes, fortsette på samme nivå eller endres til et høyere nivå.
Handlingsveileder - fra bekymring til handling
Veilederen viser et handlingsforløp på fire nivåer, fra avklaring av bekymring til omfattende tverrfaglig samarbeid. I boksene under illustrasjonen, finner du nyttige tips til hva du bør gjøre i de ulike nivåene, samt forslag til ulike verktøy du kan benytte deg av.
Handlingsveileder - fra bekymring til handling
ØEK
handlingsveileder nivå 0
ØEK
0.1. Undring oppstår
Situasjon
På dette nivået blir du oppmerksom undringen. Du kan benytte verktøy for å konkretisere og utforske det du undrer deg over. Dette er avklaringsfasen for medarbeidere, hvor den det gjelder skal involveres så tidlig så mulig.
Du har en undring rundt et barn/ungdom eller deres familie. Det å undre seg innebærer ingen antagelser eller konklusjoner.
Hva gjør du, og hvordan
I møte med den det gjelder, eller på bakgrunn av informasjon fra andre. Observasjoner ansatte gjør i møte med barnet/ungdommen og deres foresatte.
Drøft med nærmeste leder.
Hvem har ansvar
Den som har undringen. Alle som jobber med barn og unge.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: 8. Undringsskjemaer (PDF, 2 MB)
Veiledninger: 2. Risiko og beskyttelsesfaktorer (PDF, 550 kB), 3. Risiko og beskyttelsesfaktorer (PDF, 569 kB)
0.2 Konkretiser undringen
Handling
Konkretiser undringen din.
Du bør forsøke å få svar på eventuelle spørsmål du har som kan hjelpe deg å finne svar som underbygger eller avkrefter undringen din.
Hva gjør du og hvordan
Drøft og konkretiser undringen din sammen med dine nærmeste leder.
Gjennomfør gjerne korte spontane og /eller planlagte samtaler med barnet/ ungdommen. Skriv ned observasjoner, situasjoner og handlinger.
Hvem har ansvar
Den som undrer seg, har ansvaret og diskuter med dine nærmeste kollegaer og/eller nærmeste leder.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: Undringsskjema
Veiledninger: 1. Barn og unges signaler på mulig mistrivsel (PDF, 550 kB), 4. Undringssamtale med barn (PDF, 2 MB), 2. Risiko og beskyttelsesfaktorer (PDF, 550 kB), 3. Risiko og beskyttelsesfaktorer (PDF, 569 kB)
0.3 Del undringen
Situasjon
Du skal dele den konkretiserte undringen med din nærmeste leder.
Målet er å vurdere om det er behov for ytterligere kartlegginger/samtaler/observasjoner for å få bekreftet/avkreftet undring/bekymring.
Hva gjør du, og hvordan
Del med nærmeste leder. Den ansvarlige involverer interne funksjoner som f.eks. spesialpedagog (KTPO), sosiallærer eller miljøterapeut. På helsestasjonen kan dette være familieteamet. Videre gjennomfører den ansvarlige undringssamtalen med barn/ ungdom og foresatte. Barnet/ ungdommen skal få uttrykke egne meninger ut fra alder og modenhet.
Undringssamtalen dokumenteres i et referat og arkiveres i henhold til gjeldende arkivrutiner. Er du / dere usikre, ta kontakt med familiehjelpa eller andre samarbeidende tjenester for råd og veiledning. Saken kan drøftes anonymt, eller med samtykke fra foresatte om eleven er under 16 år. I skole kan undringen drøftes i ressursteam. I barnehage kan undringen drøftes i pedagogteamet. På helsestasjon kan man drøfte med nærmeste leder og familieteam.
Hvem har ansvar
Den som har undringen i samarbeid med leder.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: Referatmal
Veiledninger: 1. Barn og unges signaler på mulig mistrivsel (PDF, 550 kB), 4. Undringssamtale med barn (PDF, 2 MB), 5. Undringssamtale med voksne (PDF, 2 MB),
Ved alvorlig bekymring: 7. Den nødvendige samtalen (PDF, 2 MB)
0.4 Er det grunn til å gå videre?
Handling
Med bakgrunn i informasjon som er samlet inn tas det beslutning om videre arbeid: Er det grunn til bekymring og behov for å sette inn tiltak, eller skal saken avsluttes?
Hva gjør du og hvordan
Sammenfatt og konkluder videre arbeid ut fra undersøkelser som har vært gjennomført.
Konklusjonen fra undringssamtalen bestemmer,
Hvis ja; fortsett videre til nivå 1.
Hvis nei; avslutt saken. Dokumenter og arkiver i henhold til gjeldende arkivrutiner.
Hvem har ansvar
Ansvarlig for undringen og ledelsen. Barnet/ ungdommen skal få uttrykke egne meninger ut fra alder og modenhet.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: 8. Undringsskjemaer (PDF, 2 MB) referat fra møter, Bekymringskala barn (PDF, 555 kB) og Bekymringskala voksne (PDF, 554 kB), evt. Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB) om saken skal drøftes
Veiledninger: Informasjon om familiehjelpa og andre hjelpetjenester til foresatte.
Handlingsveileder nivå 1
ØEK
1.1 Innkalle til møte, planlegging og forberedelser
Situasjon
Dette nivået beskriver innsatsen som settes i gang på eget arbeidssted. Sammen med foresatte og barnet/ungdommen planlegges, gjennomføres og evalueres tiltakene.
Planlegg møte med foresatte, og vurder virksomhetsinterne tiltak. Lag skisse/forslag til tiltak. Utarbeid tiltak og målsetting.
Hva gjør du, og hvordan
Gjør konkret avtale om dato, klokkeslett og hvor møtet skal finne sted. Send innkallelse.
Opprett et referat fra møtet. Arkiver i henhold til gjeldende arkivrutiner.
Se veiledning for samarbeidsmøter og mal for samarbeidsmøter.
Hvem har ansvar
Ansvarlig for undringen og ledelsen.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: Veiledning for samarbeidsmøter, Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB), mal for samarbeidsmøte
Veiledninger: 7. Den nødvendige samtalen (PDF, 2 MB), Handlingsplan for vold i nære relasjoner, Tjenesteoversikt, hjelpetjenester inn, Bekymringskala barn (PDF, 555 kB) og Bekymringskala voksne (PDF, 554 kB), Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB)
1.2 Samarbeidsmøte med foresatte
Handling
Gjennomføre samarbeidsmøte med foresatte.
Målet er å avklare problemstilling, skape felles forståelse og utarbeide tiltak.
Hva gjør du og hvordan
Møtet gjennomføres etter mal for samarbeidsmøter. Det utpekes oppfølgingsansvarlig.
Det er viktig å avklare og sikre felles forståelse for:
- målet med innsatsen
- ansvarsfordeling
- tidsperspektiv/varighet
- vurdering av effekt
- videre oppfølging
I samtalen må det også avklares:
- Behov for råd og veiledning fra andre eksterne instanser.
- Behov for å inkludere andre interne tjenester (eks. helsesykepleier på skolen).
Sjekk ut med foresatte om de allerede får bistand fra:
Familiesenteret, helsesykepleier, skole/barnehage, familiehjelpa,barnevern, eller andre instanser
Hvis andre tjenester er involvert, be om samtykke til å samhandle med disse.
Hvem har ansvar
Ansvarlig for undringen og ledelsen. Den som tildeles oppfølgingsansvar etter dette møtet.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB) og mal for samarbeidsmøte
Veiledninger: 5. Undringssamtale med voksne (PDF, 2 MB), 7. Den nødvendige samtalen (PDF, 2 MB). Veiledning for samarbeidsmøter.
1.3 Gjennomføre og evaluere tiltak
Handling
Tjenesteinterne tiltak gjennomføres og evalueres.
Justere tiltak ved behov etter evaluering.
Foresatte involveres / informeres etter avtale.
Hva gjør du og hvordan
Iverksette tjenesteinterne tiltak.
- Kvalitetssikre ansvar for tiltakene som gis.
- Involvere barnet/ungdommen. Sikre at deres stemme blir hørt.
Evaluere iverksatte tiltak.
- Tiltak vurderes underveis av de som er involvert i arbeidet.
- Foresatte skal informeres om utviklingen som avtalt i samarbeidsmøtet.
- Barnet /ungdommen skal involveres i evaluering av tiltak, tilpasset alder og modenhet.
Hvem har ansvar
Den som er tildelt oppfølgingsansvar
Verktøy og veiledninger
Verktøy: Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB)
1.4 Avklare videre arbeid
Handling
Utgangspunkt for møtet er tiltakene som er satt inn og evalueringene av disse. Dette kan gjøres i tverrfaglig team eller i samarbeidsmøte.
Etter en periode med gjennomføring og evaluering av tjenesteinterne tiltak skal det videre arbeidet avklares. Dette gjøres i møte sammen med foresatte.
Hva gjør du og hvordan
Tverrfaglig team/ samarbeidsmøte:
Ivareta barnet/ungdommens stemme
- Observasjoner av barn/ unges atferd, handlinger og reaksjoner.
- Involvere og lytte til barnet/ungdommens tanker rundt tiltak.
- Vurdere deltagelse på møter.
Ta et skritt tilbake:
Har grunnlaget for bekymringen endret seg?
Er det andre områder vi bekymrer oss for?
Er det andre ting vi bør kartlegge før vi går videre?
Det besluttes om man skal fortsette i Nivå 1 eller om det skal løftes videre til nivå 2 eller 3.
Løfte til nivå 2:
Presenter og grunngi hvorfor man ønsker samarbeid med aktuelle instanser. Hva kan de bidra med?
Følg stegene i nivå 2.
Husk eventuelt nytt samtykkeskjema.
Løfte til nivå 3:
- Foresatte får informasjon om videre saksgang dersom saken løftes til nivå 3.
- Møtetidspunkt med foresatte og samarbeidspartnere avklares etter dette.
Avslutte saken. Husk dokumentasjon med begrunnelse for å avslutte.
OBS! Ved fortsatt grunn til uro, manglende samtykke eller ved motstand mot videre innsats skal man vurdere om det er grunnlag for melding til barnevernet.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig sammen med de som er involvert i saken.
Verktøy og veiledninger
Verktøy: 8. Undringsskjemaer (PDF, 2 MB), møtemal for samarbeidsmøter, rutiner for tverrfaglig team og Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB)
Veiledninger: Veiledning for samarbeidsmøter, Den nødvendige samtalen, Handlingsplan for vold i nære relasjoner, Bekymringsfullt fravær
1.5 Hvis saken avsluttes:
Handling
Dokumenter som er produsert i saken arkiveres i barnets/ungdommens mappe/fagsystem med tanke på at de kan hentes frem igjen dersom det oppstår ny bekymring.
Dokumentasjon skal kort begrunne hvorfor vi avsluttet saken.
Aktuelle dokumenter er:
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig
handlingsveileder nivå 2
ØEK
2.1 Innkall til møte, etabler kontakt med annen tjeneste
Situasjon
Dette nivået beskriver samarbeidet mellom flere tjenester. Vurder sammen med familien om det er behov for koordinering fra familiehjelpa.
(Saken er drøftet i tverrfaglig team eller samarbeidsmøte i skole/barnehage. Hvis saken er på helsestasjon, er den drøftet med ledelse evt. familieteamet).
Oppfølgingsansvarlig innkaller til møte med foresatte og aktuelle hjelpetjenester.
Barnet/ungdommen deltar om det er hensiktsmessig.
Hva gjør du, og hvordan
Gjør konkret avtale om dato, klokkeslett og hvor møte skal finne sted.
Gjennomgå tiltak og evalueringer for å avklare problemstilling og skape felles forståelse.
Utarbeid nye tiltak, tidsavgrens disse, avklar hvem som har ansvar for de ulike tiltakene.
Ivareta barnet/ ungdommens stemme.
Nytt møte skal avtales.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig
Verktøy og veiledninger
Veiledninger: kontaktliste-hjelpetjenester, tiltaksoversikt, Bekymringskala barn (PDF, 555 kB) og Bekymringskala voksne (PDF, 554 kB), Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB)
2.2 Planlegg tiltak
Handling
Det skal sikres en felles forståelse av hva bekymringen handler om – vær tydelig på hva som har blitt evaluert og forsøkt på nivå 1. Utarbeid nye mål og tiltak.
Hva gjør du og hvordan
Drøft og få frem flere sider og vurderinger.
Oppnå felles forståelse og se på mulige årsaker. Bruk eventuelt pedagogisk analyse som analyseverktøy.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig oppdaterer mål, tiltak og ansvarlige i planen.
Verktøy og veiledninger
Veiledninger: kontaktliste hjelpetjenester, tiltaksoversikt.
2.3 Iverksett tiltak
Handling
Alle involverte gjør sin del av det som er avtalt.
Hva gjør du, og hvordan
Gjennomfør tiltakene som beskrevet i planen.
Informer oppfølgingsansvarlig dersom det oppstår hindringer eller endringer underveis. Oppdater plan.
Oppfølgingsansvarlig gjennomfører en egen samtale med barnet/ungdommen der det er hensiktsmessig.
Hvem har ansvar
Alle som har ansvar for et tiltak. Oppfølgingsansvarlig har oversiktsansvar.
2.4 Evaluering av tiltak og veien videre
Handling
Evaluering i henhold til mål og tiltak beskrevet i plan.
Hva gjør du og hvordan
Møtedeltagerne fra forrige møte er innkalt. Barnet/ungdommen deltar om det er hensiktsmessig.
Gjennomførte tiltak og effekten av disse:
Ta et skritt tilbake:
- Har grunnlaget for bekymringen endret seg?
- Er det andre områder vi bekymrer oss for?
- Er det andre ting vi bør kartlegge før vi går videre?
- Hvordan er barnet/ ungdommens opplevelse av det?
Det skal besluttes om man skal tilbakeføre til nivå 1, fortsette på nivå 2 eller løftes til nivå 3.
Er det usikkerhet om hvor saken skal plasseres, drøftes denne i barneteam, som skal beslutte hvilken tjeneste/r som har oppfølgingsansvar. Det skal bidra til at "grensesaker" ikke faller mellom flere stoler og at familien får riktig hjelp på riktig nivå. HUSK barnets / ungdommens mening i egen sak ut fra alder og modenhet.
OBS! Ved fortsatt grunn til uro, men manglende samtykke eller ved motstand mot videre innsats skal man vurdere om det er grunnlag for melding til barnevernet.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig
Verktøy og veiledninger
Veiledninger: Kontaktliste-hjelpetjenester, tiltaksoversikt.
2.5 Hvis saken avsluttes
Handling
Dokumenter som er produsert i saken arkiveres i henhold til gjeldende arkivrutiner.
Hva gjør du og hvordan
Oppfølgingen avsluttes.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig
handlingsveileder nivå 3
ØEK
3.1 Innkall til møte, samarbeid med flere tjenester
Situasjon
Dette nivået beskriver samarbeid mellom flere tjenester som krever mye koordinering. På dette nivået, skal familiehjelpa tilbys, da det kan være behov for koordinator og evt. barnekoordinator og IP.
(Saken er drøftet i tverrfaglig team eller samarbeidsmøter i skole/barnehage. Oppfølgingsansvarlig innkaller til møte med foresatte og aktuelle hjelpetjenester.
Barnet/ungdommen deltar om det er hensiktsmessig.
Hva gjør du, og hvordan
Gjør konkret avtale om dato, klokkeslett og hvor møtet skal finne sted.
Alle instanser som innkalles forbereder seg til møtet ved å oppdatere seg og få tilgang til planen.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig/koordinator/barnekoordinator
Verktøy og veiledninger
Verktøy: Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB), Bekymringskala voksne (PDF, 554 kB) og Bekymringskala barn (PDF, 555 kB)
Veiledninger: kontaktliste, hjelpetjenester.
3.2 Planlegg tiltak
Handling
Gjennomgå tiltak og evalueringer for å avklare problemstillinger og skape felles forståelse. Vurdere mulige tiltak fra de ulike instansene.
Hva gjør du og hvordan
Det skal sikres en felles forståelse for hva bekymringen handler om – vær tydelig på hva som har blitt evaluert og forsøkt på nivå 1 og 2.
Drøft, få frem flere sider og vurderinger
Utarbeid nye mål, tiltak og tidsavgrense disse.
Avklar hvem som har ansvar for de ulike tiltakene.
Oppfølgingsansvarlig oppdaterer mål, tiltak og ansvarlig i planen.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig , koordinator, barnekoordinator
Verktøy og veiledninger
Veiledninger: kontaktliste for hjelpetjenester
3.3 Iverksett koordinerte tiltak
Handling
Tiltak iverksettes i henhold til planen
Hva gjør du og hvordan
Alle som har ansvar for tiltak, følger opp sitt ansvar.
Alle har ansvar for å orientere oppfølgingsansvarlig om endringer underveis og oppdatere plan.
Oppfølgingsansvarlig snakker med barnet/ungdommen og foresatte underveis om hvordan det går.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig har oversikt.
3.5 Evaluer mål og tiltak
Handling
Møtedeltakerne fra forrige møte.
Barnet/ungdommen deltar om det er hensiktsmessig.
Evaluer om barnet/ungdommens og familiens situasjon har endret seg i riktig retning.
Dersom oppfølgingsansvarlig sammen med foresatte har avdekket uløste behov underveis.
Hva gjør du og hvordan
- Familien deler sin opplevelse av livssituasjonen nå.
- Hvordan er barnet/ungdommens opplevelse?
- Vurder endring med utgangspunkt i bekymringen, målene og tiltakene som ble avtalt.
- Hva har fungert og hva har ikke fungert? Har behovene endret seg?
Videre i evalueringsmøte skal følgende skje:
- Skal vi opprettholde eller endre tiltak skal stafettlogg oppdateres.
- Skal tiltak avsluttes fordi behovet er bortfalt, avslutt og dokumenter i plan.
- Vurder behov for å endre nivå, dokumenter i plan.
Er det usikkerhet om hvor saken skal plasseres, drøftes denne i barneteam, som skal beslutte hvilken tjeneste/r som har oppfølgingsansvar. Det skal bidra til at "grensesaker" ikke faller mellom flere stoler og at familien får riktig hjelp på riktig nivå. HUSK barnets / ungdommens mening i egen sak ut fra alder og modenhet.
Hvem har ansvar
Oppfølgingsansvarlig har oversikt
Mål
- Avdekke barn/unges behov for hjelp og støtte så tidlig som mulig.
- Sikre tidlig, helhetlig og koordinert innsats i samarbeid med barn/unge og deres foresatte slik at de opplever tjenester som samhandler og ivaretar dem på en god måte.
- Etablere lik forståelse for tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomheter.
- Bidra til at ansatte har kompetanse, er trygge og har tilgang til ulike verktøy de kan bruke slik at barn og unge får et mest mulig likt tjenestetilbud.
Struktur og innhold
De fire nivåene beskriver oppgaver og aktiviteter i arbeidet med å identifisere barn eller unge som gir oss en undring/bekymring og hvordan vi kan iverksette tiltak. Tiltakene omfatter både tidlig og tverrfaglig innsats.
Tiltaksnivå 0
- Allmenne tjenester for alle barn og unge, enten pålagte tjenester eller frivillig.
Tiltaksnivå 1 og 2
- Støtte fra 1-2 tjenester i tillegg til allmenne tjenester. I perioder kan det være aktuelt å tildele koordinator.
Tiltaksnivå 3
- Individuelle tjenester i tillegg til allmenne tjenester, behov for barnekoordinator vil trolig være nødvendig.
Ved å arbeide etter modellen sikres lik praksis og godt samarbeid mellom ulike tjenester i kommunen.
Har du spørsmål eller er du bekymret for noen?
Familiehjelpa
476 92 052 (hverdager 13:00-15:00)
Barnevern vakttelefon
476 63 707 (hverdager 8:30-15:00)
409 21 233 (kveld/helg)
Verktøykasse
Under finner du ulike skjemaer og kartleggingsverktøy som kan hjelpe deg fra bekymring til handling.
1. Barn og unges signaler på mulig mistrivsel (PDF, 550 kB)
2. Risiko og beskyttelsesfaktorer (PDF, 550 kB) del 1 og 3. Risiko og beskyttelsesfaktorer (PDF, 569 kB) del 2
4. Undringssamtale med barn (PDF, 2 MB)
5. Undringssamtale med voksne (PDF, 2 MB)
6. Veiledning - samarbeidsmøter (PDF, 2 MB)
7. Den nødvendige samtalen (PDF, 2 MB)
8. Undringsskjemaer (PDF, 2 MB)
9. Samtykkeskjema for alle tjenester (PDF, 560 kB)
10. Bekymringsmelding til barnevernet
11.Vold i nære relasjoner. Guide og rutiner for ansatte (PDF, 3 MB)
12. Bekymringskala barn (PDF, 555 kB)
13. Bekymringskala voksne (PDF, 554 kB)
Bedre tverrfaglig samarbeid
Det er mange muligheter for samarbeid, enten det handler om fritidsaktiviteter, eller støtte på andre områder. Når familien tar kontakt med deg, har du gjennom denne siden gode muligheter til å hjelpe familien å finne frem til riktig tjeneste. Om du synes det er utfordrende å finne frem innad, kan du tenke deg hvordan det er som innbygger. Vi oppfordrer derfor alle ansatte til å finne frem til neste steg, om det ikke er deg. Gi beskjed om at rett person vil ringe familien tilbake, mens du lager avtalen. En oversikt over alle mulighetene finner du i blå knapp under pyramiden.
BTS-pyramiden
For å lese om alle tiltak på tvers av tjenester kan du følge lenken under. Det er benyttet trafikklysfargekode, slik som i pyramiden, for å lettere skille mellom tjenester for noen, og tjenester for alle.
Forebyggende tiltak barn, unge og deres familier 07.11.2022 (XLSX, 28 kB)
Tverrfaglig samarbeid i organiserte former
Lurer du på hvilke muligheter du som ansatt har til å drøfte eller løfte en sak, samarbeide på tvers eller søke hjelp? Under finner du en oversikt over samhandlingsarenaer:
Vi har drevet nettverksgrupper siden januar 2021, under veiledning av samarbeid sør. Nettverksgruppene har bestått av 10 nettverksledere. De har ledet hver sin gruppe med 10-12 medlemmer fra ulike tjenester for barn og unge i kommunen. Formålet har vært å bli kjent på tvers av tjenestene, øke samhandling tanken om at vi er sammen som et lag rundt sårbare barn og familier. Det har i perioden også blitt prøvd ut å etablere egne tverrfaglige team ute på skolene, noe som har vært veldig positivt.
August 2022 fikk alle skoler og barnehager tverrfaglig team. Teamet består av fast representant fra barnehage/skole ledelsen, helsestasjon, PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) og barnevern. Både foreldre og barnehage/skole kan ta opp bekymringer de har rundt barnet og familien. Teamene møtes en gang per måned. Ønsker du å drøfte en sak i tverrfaglig team, melder du den inn gjennom din leder.
Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) har kontaktmøter med alle skoler i kommunen en gang per måned. Møtenes varighet er 2-3 timer avhengig av skolens størrelse. To PP-rådgivere deltar sammen med skoleledelse (avdelings-/fagledere og koordinatorer for tilpasset opplæring) Kontaktmøtene er en arena hvor lærere ofte deltar.
Møtene har ulikt innhold og fokus og temaer som bringes inn kan ha både et system og et individperspektiv. Avhengig av sak/tema i kontaktmøter kan oppfølging fra PPT være veiledning til ansatte, observasjoner på klasse- og/eller trinnivå og annet oppfølgingsarbeid.
Henvisninger til PPT for enkeltelever vurderes og avklares også i kontaktmøtene. Foresatte har da samtykket til dette.
I barnehagene deltar PPT i tverrfaglige team en gang per måned. De tverrfaglige teammøtene vil bidra til å avklare hvilken type oppfølging det er behov for, fra PPT.
Samhandlingsarena mellom BUP Kongsberg og Øvre Eiker kommune.
Bakgrunnen for samarbeidet er tiltak i opptrappingsplanen for unges psykiske helse 2019-2024. Planen vektlegger behov for tettere samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten om og med barn og unge med psykisk utfordringer- både før og etter henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er satt ned et fast team i Kommunen, bestående av representanter fra PPT. Familiesenteret, Ressursteam 15/24 og Familiehjelpa og to faste representanter fra BUP. Teamet møtes fast hver 14. dag på rådhuset i Øvre Eiker. Innmelding av sak skjer gjennom din leder som bringer saken inn til representant i teamet.
Mål
- bidra til å sikre at barn/ungdom og deres familier med psykiske problemer/ lidelser, får helsehjelp på riktig nivå, til rett tid
- sikre at henvisninger er så godt avklart i samarbeid mellom nivåene at avslag i BUP normalt ikke forekommer
- anonym drøft /veiledning i enkeltsaker
- rådgivning for å sikre en god henvisning til BUP ved behov
- felles møtepunkt for kommunen og BUP
- sikre koordinerte tjenester rundt barn og ungdom med sammensatte behov
Ressursteam 15-24 (år) ble etablert høsten 2013 for å møte samhandlingsutfordringene rundt ungdom som er har falt ut eller er i fare for å falle ut av ordinær skolegang og vanlig arbeidsliv. Teamet er tverrfaglig sammensatt fra ulike tjenester i kommunen som møtes ukentlig til samarbeidsmøte, kjerneteam og utvidet team som møtes ca. en gang per måned.
Skal sikre god samhandling på tvers av tjenestene og jobbe for å spre kompetanse på integreringsfeltet ut til tjenestene i kommunen. Et samarbeid mellom alle tjenester som har en rolle i integreringsarbeidet.
Tverrfaglig integreringsteam (kjerne-team) møtes hver 14.dag. De som møter i kjerne-team er NAV integreringsteam, voksenopplæring, familiesenteret og flyktninghelsetjeneste. I kjerne-team drøftes saker på saksnivå og er et fora som bidrar til god samhandling.
I utvidet team er det møter en gang per mnd. Her møter oppvekst, kultur og Øvre Eiker-hjelpa, i tillegg til NAV integrering, voksenopplæring og familiesenteret. Her drøftes saker på overordnet/system-nivå. Det er ledere fra tjenestene som møter.
Det skal i disse dager etableres et barneteam, bestående av representanter fra tjenester som arbeider med barn, unge og deres familie. Det vil være representant fra familieteamet, PPT, barnevernstjenesten, forvatning, helse og velferd, NAV, barnekoordinator, Øvre Eiker hjelpa og tverrfaglig boteam. Andre tjenester vil delta ut fra behov. Teamet møtes en gang per måned, eller oftere ved behov. Barneteamet er en samhandlingsarena for å bistå med råd i saker. Dette er viktig for å sikre at "grensesaker" ikke faller mellom flere tjenester. Teamet skal jobbe både med enkeltsaker, men også på system- /tjenestenivå. Saker meldes inn til familiehjelpa.
Formålet med SAM-T er
a) Avklaring av behov for helse og velferdstjenester. Det er forventet at saken som meldes er forsøkt løst nærmest innbyggeren først og over tid.
b) Avklaring av prinsipielle spørsmål.
c) Saker meldes tjenestevei, og virksomhetsleder melder til slutt saken til leder for forvaltning, helse og samordning (FHS), som eier møtet. Leder FHS sørger for fremdrift og beslutninger knyttet til saker.
Familiehjelpa
Illustrasjon Familiehjelpa
ØEK
Familiehjelpa er et lavterskeltilbud til familier som trenger koordinerte tjenester over tid. Familiehjelpa skal sikre tidlig og koordinert innsats, riktig hjelp på riktig nivå.
Familiehjelpa er en kartleggingstjeneste hvor familier kan henvende seg. Skoler, barnehager og støttetjenestene kan også ta kontakt på vegne av familien med samtykke. Samtykkeskjema finner du i verktøykassa. Familiene skal oppleve at det er en dør inn til tjenestene, og koordinert hjelp for de som har behov for støtte fra flere tjenester. Familiehjelpa er organisert under virksomhetsleder i oppvekst.
Du kan ringe familiehjelpa mellom kl. 13-15 alle hverdager. Det er utarbeidet prosedyrer for arbeidet som familiehjelpa og familiekontakt skal følge. Familiehjelpa brukes også som en drøftingstelefon for ansatte.
Fremgangsmåte:
Familien eller tjenesten henvender seg på familiehjelpas telefon. Familien tilbys samtale og det informeres om at tillitsperson kan være med. Det avtales hvem fra tjenestene som skal inviteres med til møtet. I samtalen brukes et skjema vi kaller DUKEN, som et hjelpemiddel i karleggingen. Den fylles ut og familien beholder et eksemplar. Det er familien som forteller hva som er viktig for dem. Vi skal lytte ut. Deretter ser man sammen på hva behovet er, og hvilke tjenester som kan hjelpe. Det gjøres avtale om hvem som skal kobles på, og om det er behov/ ønske om en familiekontakt. Det fylles ut samtykke skjema og andre henvendelsesskjemaer. Ansvarlig i familiehjelpa kontakter tjenestene og kobler på familiekontakt ved behov. Tjenestene samles og det avklares hvem som gjør hva i arbeidet videre. Familiekontakten overtar det videre samarbeidet med familien. Familiehjelpa bistår i saken videre ved behov.
Målet med familiehjelpa er:
- Kartlegge behov tidlig og raskt koble på tjenester som familien har behov for.
- Bidra til bedre tverrfaglig samarbeid rundt familiene hvor tjenestene jobber som et lag rundt sørger for fremdrift og evaluering av tiltak.
- Hvis familien ønsker det, sette på en familiekontakt ut fra behov. Denne har ansvar for å koordinere hjelpen som familien trenger, er familiens kontakt person og bindeledd inn til kommunens tjenester.
Viktige begreper i familiehjelpa:
Investere i familien – Sammen med familien blir vi enige om hva som er behovet/problemet som det skal gjøres noe med. Familien og tjenestene blir enige om hvem som skal gjøre hva
Familiekontakt, er en ansatt som følger familien i en periode som er sårbar og inntil familien selv kjenner at de ikke har behov lengre. Denne er familiens kontaktperson og bindeleddet inn til kommunens tjenester. Den bistår med å koordinere tjenestene, for eksempel kaller inn til samarbeidsmøter, støtter familien i overganger i barnas liv osv.
Tillitsperson – Dette skal være en person som familien har tillit til, og som kan bistå dem på alle nivåer, for eksempel. i møter med tjenestene. Dette skal ikke være en ansatt. Familien kan gi fullmakter til en tillitsperson eller til familiekontakten til å følge opp deres sak.
Tidlig innsats – Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes, jf. Meld. St 6 (2019-2020) «Tett på- tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO». Det dreier seg altså om å redusere risiko for større problemer og utenforskap senere i barnets liv.
Duken – Duken er et arbeidsverktøy for visualisering av hva som er mål og tiltak i aktuelle saker. Duken kan være et hjelpemiddel i samtalen. Den sikrer en helhetlig kartlegging og hva som blir den videre planen. Duken fylles ut sammen med familien og sammen lages plan for hvilke tiltak som er aktuell. Du kan se skjemaet vi kaller DUKEN ved å trykke på denne teksten. (PDF, 251 kB)
Evaluering:
På individnivå, skal familiekontakten, sammen med familien jevnlig evaluere tiltak som er igangsatt. Dette skal gjøres på samarbeidsmøter og møter med familien.
I prosjektperioden har vi hatt tre evalueringsmøter med ansatte som har vært familiekontakter. Tilbakemeldingene brukes til justeringer i arbeidet videre.
Familiehjelpa ble høsten 2022 med intervjuer av familier som har mottatt hjelp. Det er bestemt at familiehjelpa fortsetter som tjeneste etter prosjektperioden. Det vil bli gjort jevnlige evalueringer fremover for å tilpasse tjenesten ut fra behov og nytte.
Barnekoordinator og individuell plan
To viktige elementer er forsterket i alle lovverk som gjelder barn og unge. Pasientrettighetslovgivningen og Helse- og omsorgsloven gir familien rett til å få oppnevnt en barnekoordinator og rett til individuell plan (IP) i tilfeller der dette blir vurderts som hensiktsmessig. Rett til IP ligger også i barnevernsloven. Her finner du informasjon om hva dette er.
§ 7-2 a. Barnekoordinator
- For familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet, ønsker dette
Barnekoordinatoren skal sørge for:
- koordinering av det samlede tjenestetilbudet,
- Ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester,
- At familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet,
- At familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner og
- Fremdrift i arbeidet med individuell plan.
- Kommunens plikt til å oppnevne barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år.»
Individuell plan:
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan, jf. sosialtjenesteloven § 28, NAV-loven § 15, helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og barnevernloven § 3-2a. Unge over 18 år som er deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven § 33.
Reglene om rett til individuell plan etter disse lovbestemmelsene er utdypet i forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester. Forskriften har blant annet regler om tjenestemottakerens rettigheter, innholdet i individuell plan, ansvarsavklaring og samarbeid mellom de ulike velferdstjenestene.
Selv om reglene om individuell plan følger av ulike lover, skal tjenestene bare lage én individuell plan for hvert barn eller ungdom.
Den individuelle planen gir ikke barnet eller ungdommen større rett til tjenester enn det som følger av lov og forskrift. Hvilken rett til tjenester den enkelte har følger av den aktuelle velferdstjenesteloven.
Formålet med individuell plan
Individuell plan er et planleggingsdokument og en strukturert samarbeidsprosess. Den individuelle planen skal oppdateres løpende og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet. Barnets eller ungdommens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen.
Ifølge forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester § 3 er formålet med å utarbeide og bruke en individuell plan å
- bidra til at barnet eller ungdommen får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
- sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av barnet eller ungdommen
- kartlegge barnets eller ungdommens mål, ressurser og behov for ulike tjenester
- vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke barnets eller ungdommens tjeneste- og bistandsbehov
- styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og barnet eller ungdommen og eventuelt pårørende
- styrke samhandlingen mellom ulike tjenesteytere
- bidra til at tjenestene tilbys tverrfaglig og planmessig
Samtykke til individuell plan
Individuell plan er frivillig og skal ikke utarbeides uten samtykke fra barnet eller ungdommen eller den som har rett til å samtykke på vegne av vedkommende. Dette følger av forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester § 5.
Evaluering og dokumentasjon
Evaluering av kommunens tjenester er sentralt i samhandlingsmodellen, og handlingsveilederen. Det er vesentlig å sikre at tjenester vi tilbyr treffer behovet til barn, unge og deres familier. Vi skal sikre riktig hjelp til riktig tid.
Alle tjenester skal dokumentere hva som blir iverksatt av tjenester for innbyggerne. Personvernet skal ivaretas i tråd med lovverket. Du kan lese mer om dette under.
- Kommunen bruker QM+ til rapportering av avvik. Kommunen har besluttet å innføre et helhetlig kvalitets- og avvikssystem som skal avløse QM+. Kravspesifikasjonsarbeidet er i gang. Samhandlingsmodell og handlingsveilederen skal innarbeides i det nye systemet.
- FIT (feedbackinformerte tjenester): Psykisk helsetjeneste Øvre Eiker-hjelpa og ressursteam 15-24 bruker FIT. Erfaringer blir brukt videre for å se om flere tjenester skal ta i bruk verktøyet.
- Evaluering av kommunens tjenester er tema på personal- og foreldremøter. Det gjøres også ulike brukerundersøkelser.
- Tjenestene evaluerer jevnlig sine tiltak og tilbud. Det gjøres også gjennom årsrapport og arbeid med budsjett.
- Tilsyn og forvaltningsrevisjoner.
Dokumentasjon skjer i dag i den enkelte tjenestes fagsystem. Vi har ulike fagsystemer som gjør at samarbeid og informasjonsflyt kan bli utfordrende.
Kommunen er nå i gang med å undersøke hvilke digitale løsninger for samhandling ulike leverandører kan tilby.
En felles samhandlingsplattform sikrer oppfølging, ansvar, transparens og kontinuitet. Et viktig aspekt ved dette er at ingen skal falle mellom to stoler på grunn av misforståelser om oppgaver og ansvar.
Se også personvernerklæringen ved å trykke her
Fagartikler, presentasjoner fra kurs/seminar og webinar
Her legges det fortløpende ut fagstoff som kan være av interesse for alle som jobber med barn, unge og deres familier. Vil du holde deg oppdatert om hva som har skjedd i BTS kan du finne lenker til presentasjoner her:
Digitale fagøkter for skole og SFO
Historien bak BTS
Øvre Eiker kommune jobber kontinuerlig for en bedre samhandling mellom tjenester som arbeider med barn, unge og deres familier. For å få kunnskap om hvordan tjenestetilbudet oppleves blant innbyggerne ble noen familier intervjuet i forbindelse med prosjektet helhetlig innsats i 2019. Resultatet er illustrert under:
Illustrasjon av brukermedvirkning tjenestene
Innbyggerne opplever kommunens tjenestetilbud som uoversiktlig og det er lite tydelig hvem som har ansvaret for hva. Hjelpen kommer ofte for sent og det oppleves at det er lite samhandling mellom tjenestene. Slik kunne vi ikke ha det. Vil du vite mer om veien videre kan du lese mer under:
Kommunestyret vedtok i 2018 strategidokumentet «Ett lag for god oppvekst» som du kan lese ved å trykke på denne teksten. (PDF, 690 kB)
Basert på strategidokumentet og NAV sitt arbeid for en mer helhetlig innsats rundt barn, unge og deres familier, ble prosjektet helhetlig innsats gjennomført i 2019/2020.
I strategidokumentet «Ett lag for god oppvekst» er det nedfelt forventninger til at ansatte skal «samhandle sømløst overfor innbyggerne». Det er viktig at barn, unge og deres familier deltar aktivt slik at vi sammen finner gode løsninger.
Det meldte seg dermed et behov for felles rutiner for arbeidet rundt barn, unge og deres familier for å sikre tidlig og helhetlig innsats. Løsningen ble rutineheftet Ett lag for god oppvekst. Rutiner for arbeid med barn, unge og familier i Øvre Eiker (1) (PDF, 2 MB) med familiehjelpa som en sentral metode for innføring av arbeidet. Familiehjelpa startet opp 11.01.2021.
I tillegg søkte kommunen om prosjektstøtte fra Bufdir for å innføre samhandlingsmodellen som skal synliggjøre bedre samarbeid og samhandling, med familiehjelpa som en sentral metode. Kommunen har fått støtte for to år. Det ble opprettet en arbeidsgruppe på tvers av tjenester. Dette har resultert i innholdet på disse nettsidene, som et felles verktøy for alle tjenester. De har blitt presentert for alle tjenester på en kick-off, samt besøk i den enkelte tjeneste som vil fortsette frem til november 2023.
Kommunen er også i en anskaffelsesprosess rundt et digitalt samhandlingsverktøy som starter høst 2023. I prosjektperioden har prosjektleder gått over i stilling som barnekoordinator.
Samhandlingsmodellen er digital og erstatter rutineheftet.