By- og grendeutvalg

Hokksund er hovedstaden i Øvre Eiker, og et trafikalt knutepunkt for regionen. Byen har store, ledige utviklingsarealer tett opp til kollektivknutepunktet, som er Hokksund stasjon. Næringsplanen har som et mål å tilrettelegge for en utvikling av Hokksund sentrum som “regionens mest attraktive sted for handel og sosialt samvær”.

Manglende avklaringer og framdrift i statlige investeringer i jernbane og vei er en vesentlig hindring for utvikling av Hokksund, og for at kommunen skal kunne ivareta sine forpliktelser i samordnet areal- og transportutvikling og Areal- og transportplanen for Buskerudbyen.

Sentrumsplan for Hokksund ble vedtatt 2018. Det er en ambisiøs plan som åpner for en betydelig fortetting av stasjonsbyen. Flere prosjekter er i ferd med å bli realisert og andre er nå i planfasen. Økt befolkningstetthet i sentrum vil gi grunnlag for etablering av et bredere utvalg av forretninger, servering og annen servicevirksomhet.

Utvikling av det offentlige rom, med særlig stor vekt på møteplasser og uterom for alle aldersgrupper for samvær, arrangementer, bevegelse og leik, vil være en viktig rolle for kommunen og private aktører.

Hokksund er vårt administrasjonssenter og har hatt bystatus siden 2002. Stedet ble etablert nær sundstedet ved elva, på østsiden av dagens sentrum. Byen som vi kjenner i dag, er den tradisjonelle stasjonsbyen som på fra begynnelsen av 1900-tallet utvikla seg mellom den nye brua og jernbanestasjonen. Butikker og handel i første etasje, og boliger i andre etasje.

Hokksund fikk gjennom to store statlige utviklingsprosjekter først på 1990-tallet, et oppsving. Det ble investert og gjennomført større fysiske tiltak basert på stedsanalyse som metode. Her ble mye av grunnlaget for dagens sentrumsplan lagt.

Selv om byen har store arealer for utvikling, har mye av satsningen fram til nå skjedd utenfor de mest sentrale delene av byen. Leilighetsbygging i randsonene bidrar til at et langstrakt sentrumsområde kan fremstå som enda mer utflytende. Nasjonale endringer i handlemønster, økt netthandel, og nedleggelse av «bransje-butikker» i småbyene, påvirker nå også småbypreget i den lange miljø- og handlegata I Hokksund.

Vi oppfatter at Hokksund har et godt omdømme, og fremstår som attraktivt for fremtidig boligutvikling. Mye av dette skyldes nok den sentrale beliggenheten, og pendleravstanden til Oslo-regionen. Utbyggere fra andre deler enn Eiker satset nå også på boligutvikling i Hokksund. Det har de siste årene vært et markert taktskifte i utbygging rundt knutepunktet med utgangspunkt i Sentrumsplanen. Det skjer også spennende utvikling med arealene nær knutepunktet på sørsida av sporene.

Drammenselva har et større potensiale enn det laksefiskerne har oppdaget! Elva og elvebredden har arealer for rekreasjon og opplevelser, både for dem som skal bo her, og for dem som besøker byen. Campingplassen her har gjennom flere tiår vært med på å utvikle deler av elvebredden til glede for både gjestene på plassen som kommer for å fiske laks, og byens egne innbyggere. Bidraget har resultert i ca. 70 000 gjestedøgn per år og mye «liv og røre» i sommerhalvåret, med «By og laksefestivalen» som et høydepunkt. Det statlige programmet for å utrydde gyro fra Drammensvassdraget vil bli gjennomført de nærmeste årene, og vil kunne gjenreise elva som en topp lakseelv.

En oppgave for Hokksund bør være å markere seg enda tydeligere som kommunens hovedstad for innbyggerne i Øvre Eiker. Sammen med offentlig og privat tjenestetilbud må målsettingen være at handel, kultur og opplevelser kunne utvikles på en måte som tiltrekker seg innbyggerne fra hele kommunen. Dette vil trolig være en nødvendig forutsetning også for at Hokksund fortsatt skal kunne ivareta viktige regionale funksjoner.

Det er gode arealreserver i gjeldende kommuneplan. Det har i flere kommuneplanperioder vært enighet mellom kommunen og statlige myndigheter at den framtidige utviklingsretningen for Hokksund er østover. Denne utbyggingsretningen bekreftes gjennom dette forslaget til kommuneplan. Forslaget om Ullernskogen som nytt areal for bolig er i samsvar med etablert enighet om utbyggingsretning.

VI SKAL

• planlegge og bygge en bypark med tilbud for alle som besøker og bor i Hokksund

• tilrettelegge for at elvebredden blir mer tilgjengelig med stier og broer

• gjøre det attraktivt og trivelig å handle og besøke Hokksund

• legge til rette for et godt samarbeidsforum for handel, utbyggere og grunneiere i Hokksun

• gjennom ny parkeringspraksis, sørge for at det er tilgjengelige parkeringsplasser for dem som skal handle og få utført tjenester i Hokksund, og samtidig stimulere til økt bruk av kollektivtransport

• bygge ny barneskole

• planlegge utvikling av Eikertun-området

Røren har en sterk patriotisme og stort lokalt engasjement. Etterspørsel etter eneboliger har vært stigende, sikkert fordi stedet har omdømme som et godt oppvekstområde med eneboliger med store eplehager, og noen områder med rekke- og kjedehus.

Røren har barneskole, barnehager, stort idrettsanlegg og en god dagligvarebutikk plassert midt iblant bebyggelsen. Det er gode gangforbindelser mot Hokksund, og et nytt fortau har forbedret trafikksikkerheten langs fylkesveien gjennom stedet. Noen større ubebygde områder gir rom for 50-70 nye boliger, men det er ikke avsatt nye områder i kommuneplanen. Det ligger til rette for et leilighetsprosjekt sentralt ved butikk og skole.

Røren grendeutvalg har gjennom lang tid hatt stort engasjement for å utvikle Røren som et trygt og nært sted. Nærheten til viktige og lett tilgjengelige friområder som Hoenselva og Hoensmarka, er sterkt vektlagt. Innbyggerne på Røren har også sterk tilknytning og stort engasjement for de viktige friluftsområdene Himsjø, Hoensvannet og Holtefjell.

Røren grendeutvalg ønsker at kommuneplanen skal gi grunnlag for et videre arbeid med de sentrale elementene som kan styrke stedskvalitetene på Røren.

VI SKAL

• lage en helhetlig plan som omfatter infrastruktur, trafikksikkerhet, samvirke med friområdene og styrking av stedskvalitetene.

• utvikle friarealene og gjøre dem til attraktive møteplasser på tvers av generasjonene. Natur- og kulturstien langs Hoenselva fra Løkka til Evja, og den langsiktige tilretteleggingen for bruk av Hoensmarka som friområde, skal prioriteres.

• øke trafikksikkerheten og redusere biltrafikken gjennom Røren.

• tilrettelegge for gange på Røren. De gamle kirkestiene og aktuelle snarveier skal kartlegges og gjøres tilgjengelige og synlige.

• fortette på en måte som ivaretar Rørens særpreg.

• legge til rette for næringsutvikling som bygger opp under stedsutviklingen.

Skotselv er et typisk bygdesentrum som er tuftet på papirindustrien og andre større næringsbedrifter. Midt på 1990-tallet ble den siste virksomheten lagt ned, og stedet mistet de lokale arbeidsplassene. Stedet var også i mange år vertskap for spesialskole og fengsel, men i 2019 ble også dette lagt ned.

Stedet preges av samhold, dugnadsånd og engasjement, og både flytting av Düvelgården, og utviklingen av «Øra» var starten på en ny giv på stedet. Bygda tok et stort grep ved å engasjere seg i opprusting av skolens idrettsanlegg. Både idrettshall og kunstgressbane har bidratt til å løfte stedet, mye takket være dugnad. Utfordringene er de samme som i andre bygdesentrum, og tilflyttingen har uteblitt til tross for ledige, regulerte arealer for utbygging, og større kommunale og fylkeskommunale investeringer i infrastruktur.

Utenom foreningslivet har Skotselv få sosiale møteplasser utenfor skole, idrett og oppvekstrelaterte arenaer. Kiosktilbudet forsvant også da bensinstasjonen la ned butikken. Med en aldrende befolkning er det en utfordring å opprettholde tilbud og vedlikeholde de sosiale drivkreftene. Stedet går nå inn i en avgjørende fase når det gjelder å utvikle boligområder med kvalitet, som også kan trekke til seg dem som ikke har direkte tilknytning til stedet.

VI SKAL

• utvikle boligområder som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Skotselv

• skape nye møteplasser på tvers av generasjoner

• jobbe med å tilrettelegge for flere stier og turveier i tilknytning til elva og friområdene

• legge til rette for at dugnadskraften på stedet utvikles.

Darbu er et bygdesenter med en fordelaktig lokalisering i et spektakulært landskap. Stedet har skoler, barnehage, butikk, jernbanestasjon og timesavganger med kort reisetid både til Kongsberg og Drammen, og tilsvarende gode veiforbindelser. Den nye nedføringsveien avlaster trafikken i de eksisterende boligområdene, og bidrar til bedre trafikksikkerhet. Fiskumparken er kommunens største og nyeste næringsområde, og det er forventninger til at dette området også skal bidra til positiv vekst og utvikling på Fiskum. Fiskumparken markedsføres som «midt i Norden». Den sentrale plasseringen og de landskapsmessige kvalitetene er viktige premisser for at det legges optp til forsterket vekst i kommuneplanperioden.

Med nye næringsetableringer på begge sider av kommunegrensa til Kongsberg, bør Fiskum ha et fortrinn når det gjelder vekst og utvikling. I lia mellom jernbanestasjonen og Fiskum næringspark er det avsatt et større område for boligutvikling med utsikt mot Fiskumvannet og Eikeren. Beliggenheten og landskapskvalitetene her er det få som kan konkurrere med, og har potensial til å bli både Eikers og Kongsbergs flotteste boligområde! Det er bra, for skolen og barnehagen har kapasitet og er klare for vekst.

VI SKAL

• markedsføre at Fiskum er et godt sted å vokse opp

• planlegge et godt, variert, innholdsrikt boligområde i åsen over stasjonen, med kort vei til skole, barnehage og jernbane

• utvikle møteplasser og aktiviteter for ungdom, vokse og eldre

• ferdigstille bygdegate med miljø- og stedskvaliteter som vi er stolte av

• gjøre Fiskum til et senter for næringsutvikling.

Ormåsen har fra midten av 1980-tallet og fram til i dag vokst frem som boligområde midt i skogen. Etter hvert har det kommet både barnehage og skole, og for et par år siden fikk stedet også egen butikk. Kollektivtilbudet er begrenset, men det går busser til Hokksund som korresponderer mot togavgangene.

Etterspørselen etter boliger har vært stor i mange år, og veksten har vært stor. Så stor at det de siste årene har det vært full barnehage og fulle klasserom. I de siste prosjektene ser vi også Ormåsen får eldre innbyggere, og etterspørsel etter mindre og mer lettstelte boliger har økt. Aktivitetstilbudet rundt skolen, barnehagen og O-laget er variert, med nærmiljøanlegg, kunstgressbane, flotte lysløyper og et tur- og løypenett som går i alle retninger ut fra Ormåsen.

Det er å anta at behovet for sosiale arenaer og tilbud for dem som ikke har hjemmeboende barn også vil bli etterspurt i årene framover. Demografiutfordringen gjør Ormåsen ekstra sårbar for stagnasjon og nedgang i vekst, men det finnes fortsatt store arealer for utvikling. Et bedre veisystem må vurderes, blant annet gang- og sykkelvei.

Området B4/B5 er nå under regulering. Når dette feltet er regulert, vil det være tilgjengelige tomter for utbygging i 6-8 år framover. Kommunestyret har vedtatt at det skal gjennomføres en helhetlig analyse av videre utvikling av tettstedet Ormåsen. Dette er i tråd med Grendeutvalgets ønske. Det legges til grunn at en helhetlig plan må omfatte utbyggingsretning- og tempo, atkomst, trafikksikkerhet og utbygging av anlegg for gange og sykkel, og ikke minst dimensjonering av sentrale kommunale tjenester som skole og barnehage.

Dette oppdraget går vesentlig lenger enn planprogrammet for rulleringen av kommuneplanen legger opp til, og vil ikke kunne gjennomføres innenfor rammen for denne 28 kommuneplanrulleringen. Arbeidet er startet opp, men det bør legges opp til en oppfølging i egen plan, med et tidsperspektiv på 2-3 år.

Områdene B 8, B 9 og B 10 videreføres som utbyggingsområder, men det gis ikke rekkefølgebestemmelse for disse områdene. Det forutsettes at det ikke startes opp reguleringsarbeid for disse områdene før den helhetlige vurderingen er gjennomført. De to nye områdene som er foreslått tatt inn som boligområder, vil være en del av den samlede gjennomgangen.

VI SKAL

• gjennomføre et planarbeid for en helhetlig utvikling av Ormåsen som tettsted

• anlegge en turvei til Vestfossen

• utvikle frilufts- og aktivitetsområdene

• bygge varierte boliger på Ormåsen

• motivere for at flest mulige går og sykler til skolen

• gjennomføre et oppdatert kunnskapsgrunnlag og fornyet informasjonsopplegg for naboskapet til nedlagte Eiker kopperverk.

Vestfossen er et godt bevart industristed og stasjonsby med «kontinentalt» preg, og både strukturer og bevart bebyggelse er fra det forrige århundreskiftet. Kultur er et nøkkelord i Vestfossen – både sosialt og institusjonelt. Etter nedleggelsen av papirindustrien på 1970- tallet, fikk stedet et nytt oppsving som selvutnevnt «Kulturhovedstad» på begynnelsen av 2000-tallet, med etablering av Vestfossen kunstlaboratorium, utvikling av Fossesholm herregård og Arena/kulturskolen. Patriotisme og dugnadsånd kjennetegner stedet og innbyggerne, noe som også gjenspeiles i aktiviteten i Vestfossen IF, som er et stort fleridrettslag, og som har fostret gode utøvere i flere grener.

Boligveksten har i stor grad skjedd utenfor sentrumsområdet, og primært eneboliger. Dette gir stedet nå et godt utgangspunkt for bymessig utvikling. Allerede fremstår Vestfossen som vårt tydeligst definerte urbane område: Stedet er kompakt og har de fleste funksjoner innenfor 5 minutters gangavstand – fra stasjonen!

Likevel er det i liten grad tilrettelagt for god kommunikasjon for gående og syklende, og trafikksikkerheten i sentrum er for dårlig. Parken og båthavna er godt synlig i sentrum, og blir mye brukt. Mulighetsstudier viser et stort potensial for å tilrettelegge og utvikle elva som attraksjon i tilknytning til sentrum. I førsteetasjevirksomhetene er det lys i alle vinduer, og det er etterspørsel etter ledige butikklokaler.

Gjennom areal- og transportplanene for Buskerudbyen og for Buskerud er Vestfossen definert som knutepunkt og utviklingsområde. Hokksund og Vestfossen skal ivareta en vesentlig del av befolkningsveksten i kommunen. De overordnede planene gjorde at Loejordet ved siste kommuneplanbehandling ble tatt inn som framtidig område for bolig, mens det tidligere var avsatt til offentlig formål. Sentrumsplanen skal gi grunnlag for kvalitetsmessig fortetting og tilrettelegging for at flere kan bo i Vestfossen sentrum. Dette vil 30 imidlertid ikke være nok til å sikre tilstrekkelig areal for et variert boligtilbud. Det er foreslått nye arealer på Røkeberg, som alternativ til Loejordet, som er foreslått tilbakeført til LNF.

VI SKAL

• legge til rette for utvikling av Vestfossen sentrum via vedtak om ny sentrumsplan

• utrede framtidig utviklingsretning for Vestfossen gjennom sentrumsplan

• bygge videre på det aktive og levende kulturlivet, og en blomstrende frivillighet

• tilrettelegge og utvikle elva som attraksjon i tilknytning til sentrum

• tilrettelegge for god kommunikasjon for gående og syklende

• videreføre sentrums historiske særpreg i eksisterende og ny bebyggelse.