10 Landbruk
Å drive landbruk uten klimagassutslipp er ikke mulig, men akkurat som resten av samfunnet må utslippene reduseres for å nå klimamålene. Omlegging til driftsformer som gir mindre utslipp av klimagasser fra landbruket vil derfor kunne gi et godt bidrag til reduksjon av klimagassutslipp.
Skogen i Norge binder ca. 28 millioner tonn CO2 per år, og tar slik sett opp 50 % av landets årlige CO2–utslipp. I en naturtilstand vil store deler av oppbundet CO2 frigjøres når skogen råtner. En skog som skjøttes og avvirkes, vil ikke frigjøre like mye CO2.
Hovedmål
Landbruket i Øvre Eiker skal ha en klimavennlig og bærekraftig mat- og skogproduksjon
I Øvre Eiker er binding av CO2 i skogen og trevirke utregnet til å være rundt 75 000 tonn per år. Dette tilsvarer kommunens CO2-utslipp per år.
Øvre Eiker har noen av Norges beste og mest produktive jordbruksarealer. I kommunen har vi 52 000 dekar jordbruksareal, som tilsvarer 11 % av totalarealet. Det er 181 aktive gårdbrukere i kommunen per 2022. 45 av disse er husdyrbruk med sau, storfe eller gris. De resterende gårdbrukerne dyrker korn, frukt, bær eller grønnsaker.
Landbruket i kommunen er en viktig næring og ressurs. Produksjonen må være kunnskapsbasert og næringa må ta gode klima- og miljøvalg dersom de skal klare å kutte utslipp av klimagasser.
Delmål 1: Øvre Eiker har en 0-visjon for nedbygging av matjord
Dyrka og dyrkbar jord er en knapp, ikke-fornybar ressurs. Bare tre prosent av arealene i Norge er dyrka mark, og av disse har kun om lag 1/3 potensial for matkornproduksjon slik som i vår kommune. Her befinner mye av matjorda seg nær tettstedene, og er utsatt for press for omdisponering og nedbygging. En nullvisjon bidrar til at matjord bevares og at matproduserende arealer sikres for fremtiden.
Forventninger til grunneiere og landbruksnæringen
- Forholde seg til kommuneplanens arealdel og ikke foreslå nye utbyggingsområder på dyrka og dyrkbar jord.
- Gårdbrukere bør se etter gode løsninger som minst mulig beslaglegger dyrka og dyrkbar jord og annen natur ved behov for bedre plass i landbruksdrifta.
Tiltak kommunen skal gjøre
- Kommunen skal forholde seg til vedtatt kommuneplan og vurdere å tilbakeføre jordbruksarealer som i dag er avsatt til utbyggingsformål i planen.
- Ved omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skal det lages en matjordplan som må godkjennes av kommunen.
Delmål 2: Aktiv skogskjøtsel skal gi stor klimagevinst
Skog- og trebaserte produkter blir viktige i en fornybar fremtid, og det vil være vesentlig å sikre at skogbruket drives mest mulig bærekraftig. Samtidig er det viktig å sørge for rask foryngelse etter avvirkning slik at ny skog raskt starter å binde CO2, og netto CO2-utslipp reduseres maksimalt. Dette kan oppnås gjennom aktiv oppfølging av gjeldende lovverk, og både mer og kvalitetsmessig bedre skogkultur.
Forventninger til landbruksnæringen
- Skogeieren skal utføre nødvendige skjøtselstiltak i egen skog, til riktig tid.
- Skognæringen selv skal bidra til å informere og veilede om god og miljøvennlig skogskjøtsel.
Tiltak kommunen skal gjøre
- Følge opp foryngelsesplikten etter skogbruksloven.
- Informere og veilede om, og stimulere til, god og miljøvennlig skogskjøtsel.
- Prioritere klimatilpasning og miljøvennlige skjøtselstiltak ved rullering av strategiplan.
Delmål 3: Jordbruket skal jobbe for lavt klimaavtrykk og god jordhelse
Jordbruk er den største kilden til utslipp av metan og lystgass. Det foreligger nasjonale mål om å redusere bidraget fra jordbruket, som i dag utgjør 9,4 % av landets totale utslipp. Det meste av metanutslippene kommer fra drøvtyggere og lagring av husdyrgjødsel. Utslippene av lystgass kommer fra spredning av gjødsel, dyrkede myrer, lagring av gjødsel og nedbrytning av vekstrester.
For å kunne oppnå økt karbonlagring i jorda og redusere forurensning til vann og luft er vi avhengig av en god jordhelse. God jordhelse vil bety at vi må øke vektleggingen av livet i jorda, organisk materiale og jordstruktur.
Forventninger til landbruksnæringen
- Øke egen kompetanse om klimaendringer og –tilpassing.
- Alle aktive gårdbrukere bør gjennomføre tilstrekkelige klimatiltak og bruke klimakalkulatoren på sin gård innen 2030.
- Jordbruket bør bruke kompost og husdyrgjødsel mest mulig effektivt.
Tiltak kommunen skal gjøre
- Bidra til økt kompetanse om klimaendringer i jordbruksnæringen.
- Arbeide for at alle aktive gårdbrukere har gjennomført tilstrekkelige klimatiltak og bruker klimakalkulatoren på sin gård innen 2030.
- Informasjonskampanjer rettet mot landbruksnæringen.
Indikatorer for å måle utviklingen
- KOSTRA-tall for nedbygging av dyrka og dyrkbar jord, i dekar.
- KOSTRA-tall for nydyrking av jord, i dekar.
- Totalt areal det utføres skogkulturtiltak på, i dekar.